Dag 27, en fantastisk dag…

Smilet og latteren sitter løst idag, for jeg har nemlig hatt en fantastisk god dag på alle mulige måter. Jeg startet dagen med å komme meg opp i rullestolen, for idag hadde jeg nemlig en avtale. Men før den tid dukket det opp uventet besøk her, min tremenning og en venninne sto plutselig i døråpningen med en gave i hånden.

Det var så uventet og såååå koselig, og prikken over i en var sjokoladen jeg fikk. Den bare smeltet på tunga. Veldig hyggelig å møte venninnen også, og høre at hun følger bloggen min. Det betyr så uendelig mye for meg, det gir meg ekstra pågangsmot til å fortsette.

Denne dagen har gått utrolig fort, og plutselig var det tid for meg å bevege meg opp en etasje. Jeg har nemlig jobbet her på sykehuset , nærmere bestemt i 6 etasje på hjerteavdelingen. Det var så utrolig koselig å møte mange av mine flotte kollegaer igjen, men jeg kjente likevel på klumpen i halsen.

Jeg skulle gitt mye for å vende tilbake på jobb, det blir jo en stor del av livet. Man mister en stor del av seg selv når man ikke kan arbeide lenger, men også vennskap som man opparbeider seg i løpet av en årrekke blir dypt savnet.

Det var mye som hadde forandret seg på avdelingen siden jeg var der, nye og mer romsligere kontorlandskap hadde kommet på plass. Jeg fikk omvisning på hele avdelingen, og fikk en fin stund sammen med gode arbeidskollegaer. Tusen takk til dere, jeg trengte dette avbrekket.

Jeg er heldig som fortsatt har kolleger som ønsker å følge meg opp, det betyr så uendelig mye. Det var en stor sorg å ikke kunne vende tilbake på jobb, men da er det godt å ihvertfall kunne beholde kontakten med de som jeg har tilbrakt mye tid sammen med opp igjennom.

Idag fikk jeg endelig fjernet siste blodkran, CVK en jeg hadde på halsen ble fjernet idag. Det er så deilig å slippe både PVK, CVK og andre nåler rundt om kring i kroppen. Så dette var det siste som måtte bort før hjemreise kunne bli virkelighet.

Jeg har nemlig en gledelig nyhet å komme med, jeg skal…. trommevirvel…. HJEM i morgen!!! Jeg var så overlykkelig når legen ga tommel opp for hjemreise i morgen på tross av at alt ikke er helt på plass. Men han hadde stor tro på at min mann og jeg klarte å løse dette midlertidig, og det gjorde meg glad .

Så imorgen dere, imorgen kveld sitter jeg hjemme i godstolen min igjen. Åååå det skal bli så deilig, nå skal jeg endelig få være sammen med mine igjen. Jeg skjønte hvor lenge jeg egentlig har borte når min nest eldste sønn fortalte hvor mye jeg var savnet hjemme. Men da var det ekstra godt å kunne fortelle at imorgen kommer jeg omsider hjem igjen.

Så dette er siste natten under overvåking, litt vemodig er det faktisk, for maken til oppvartning har jeg ikke vært med på før. De har behandlet meg som en prinsesse her jeg ligger, en helt fantastisk gjeng er de Nå ligger jeg bare her med et stort smil rundt munn, og gleder meg såååå mye til morgendagens høydepunkt, en etterlengtet hjemreise…