Nesten sju dager har det gått siden jeg inntok mitt siste måltid, det samme gjelder drikke. Jeg er skrubbsulten og har lyst på alt mulig, frustrasjonen stiger for hver peppes pizza reklame, og beklager, men jeg klarer ikke å se på Wenche og god morgen Norge om dagen.
Jeg fikk smatte litt på en pastill i går, og en mer nydelig smak en det er det lenge siden jeg smakt. Nå har jeg lagt hele helgen og ventet på klarsignal på å få lov til å spise selv, og i dag kom det. Logopeden kom nemlig på post i dag for å sjekke svelgefunksjonen, og ga meg tommel opp. Jeg ble så lykkelig at tårene kom, jula er berga.
Det må da være et godt tegn at matlysten er tilbake, så i dag har jeg inntatt suppe for første gang på syv dager. Jeg er i himmelen. Nå er jeg fryktelig spent på hvordan jeg takler PEG inngrepet i morgen, det er en fryktelig ubehagelig prosedyre å gå igjennom.
Natten har vært dårlig også. Jeg har så vondt i armene at jeg nesten gråter av smerte på natta. Jeg er hun der “trollet” som henger på ringeklokken hele natta, men etter 11 dager i samme seng, så er nå kroppen begynt å protestere vilt. Den vil tilbake til godstolen sin.
I dag tror jeg reaksjonen på de siste dagene kom, for når jeg hadde gjentatt meg selv så mange ganger uten at noen forsto, ja da tippet det over for meg. Plutselig følte jeg meg så sliten og redd, som et lite barn igjen. For det foregår så mye i kulissene som verken jeg eller min mann blir informert om, nå skal alt på plass hjemme. Legene vil gjerne få på plass hjemmesituasjonen før en eventuell respirator operasjon. Jeg derimot er ikke klar, jeg har ikke kjempet meg tilbake bare for å sette en dato for operasjon neste år.
Det virker så brutalt å gå fra å bruke bipap noen timer i døgnet rett på operasjon, det var ikke helt det jeg hadde sett for meg. Aldri har jeg hatt problemer med å spise, og lungebetennelse kan da alle få. Vi får se hvordan ukene fremover utspiller seg, det eneste jeg føler litt på nå, er at avgjørelser blir tatt litt over hodet på meg.
Men alt i alt føler jeg denne dagen har vært den beste til nå, det var i hvert fall en stor glede å kunne spise igjen. Så nå gleder jeg meg til morgendagens inngrep er over, for da kan jeg begynne å bygge meg opp med tanke på hjemreise.
En strålende mandag til dere alle …
Det er godt å se et lengre innlegg, og ikke minst at det går bedre med deg. (Lengden på innlegget tenker jeg har med formen å gjøre, er derfor jeg synes det er bra😊) Har tenkt på deg denne tiden og sjekket bloggen hver eneste kveld!
Onkelen min med ALS fikk PEG for mange måneder siden, men har ikke begynt å bruke den for alvor før nå. Du spiser så lenge du kan, men å få PEG før man er avhengig av den er for å slippe å sitte der og ikke få i seg mat. Det kan jo skje så brått, og da er det en fordel at man allerede har en snarvei rett inn. Lykke til med inngrepet i morgen, det går nok bedre enn du frykter!
Så fint bilde av mor og datter 💏Lykke til med morgendagen💕
Oy, jeg leser bloggen din innimellom og ble skikkelig lei meg nå når jeg så du var innlagt på sykehus. God bedring, jeg håper du får jul hjemme med din familie.
Du skriver utrolig godt, du får meg til å huske at helse og familietid er noe jeg ikke må ta for gitt.
Igjen: god bedring, du er så sykt flink med ord og jeg ønsker deg og dine alt godt
Ser man det ja. Mat på bordet. Lykke til i dag. Tenker masse på deg og sender varme tanker.
Riktig god bedring.Styrke klem