Nylig leste jeg om en jente som hadde vært innlagt på sykehus i 200 dager, og her ligger jeg etter ti og er drittlei. Problemet er at jeg ligger pal i senga fra morgen til kveld, og ikke får jeg spise eller drikke heller. På tirsdag er planen å operere inn PEG på magen, slik at jeg kan få næring i meg. Jeg håper i det lengste at jeg i tillegg får lov til å spise utenom, jeg vil så gjerne nyte førjulstiden.
Jeg var trøtt i morges når jeg våknet , men faktisk har jeg duppet av inatt med Bipap på. Det som var ekstra deilig var når de fjernet Bipap masken før sju i morges, og jeg fikk ligge uten noen timer, da sovnet jeg som en stein.
Jeg har såååå lyst til å komme hjem. Det merkes på Isak at jeg er borte, han har hatt en del reaksjoner under dette sykehusoppholdet. Hjertet mitt brister hver gang han begynner å gråte fordi han ikke vil forlate mammaen sin. Heldigvis har han tre eldre søsken som får tankene hans over på andre ting.Han får mye oppmerksomhet her oppe på avdelingen, og springer etter sykepleieren hele tiden.
For første gang på lenge er jeg glad denne helgen går mot slutten, for i morgen får jeg vite mer om planen videre.
Kom dere ut og nyt søndagen og hver takknemlig for de små ting, mitt høydepunkt for dagen var at jeg kom meg opp i rullestolen en times tid…
Så flott å se deg oppe i stolen. Sikkert godt for Isak. Sykehus kan være skremmende, og disse små får med seg og skjønner ofte mer enn vi tror. Lykke til i morgen, håper planene videre blir slik du ønsker. Heier på deg.
❤️ jeg måtte og være på sykehus da jeg hadde bursdag, på Haukeland. Sykepleier kom med flagg, men d som imponerte meg mest var ho som jeg delte rom med. Ei dame i ca 50 årene som var nyoperert om morgenen karret seg ned til kiosken nedover trappene flere etg, og kjøpte en liten blomster oppstats til meg. Hun kunne jo knapt gå av smerter etter operasjonen. Da kom tårene hos meg. Tenk å være så snill mot en person hun ikke kjente, jeg ble innlagt på bursdagen min så vi hadde kun sagt hei til hverandre. Jeg var til en undersøkelse og kom tilbake til blomster og flagget. Det finnes virkelig noen gode sjeler der ute. ❤️ Tenker på deg, og håper at d ikke blir for lenge før du kommer hjem. Jeg er ut og inn av sykehus da for kort nedtrapping av morfin har lammet delvis bein armer og lunger. Lagt med registreringsutsyr av lunger i natt og lungelege i morga. De prater om slik maske om natten . Men jeg har siste mnd fått en kul som har vokst seg like stor som golfball og den ligger der kragebeinene møtes så om jeg ligger kvele den meg. Vet ikke hva d er, mr 11 DES, så biopsi…Så må sitte sove. Ender jeg flatt i løpet av natten kveles jeg, samtidig som jeg omtrent ikke har krefter i armer og bein. Akk. Og siden lammelsene er bivirkning av morfin og de aldri har vært bort i d, har de ikke annen løsning en stå på lavdose morfin. Og jeg var ferdig nedtrappet i sommer og d var forferdelig. Så. Siste jeg vil er jo stå på d på nytt selv lav dose, for d e så vondt gå av d. Men men man må bare ta en dag av gangen og ta d man får og prøve gjøre d beste ut av d. Vit at når jeg sliter så sender jeg ofte gode tanker til deg med dine utfordringer. Som er verre enn mine. Stor god klem fra Synnøve ❤️ og gratulerer med overstått bursdag kjære deg. ❤️🇳🇴🇳🇴🇳🇴🇳🇴🇳🇴🇳🇴
Godt å se bildene av deg oppe, sammen med Isak💜 Stå på videre, tøffe, kloke du – og som flere har skrevet til deg de siste dagene: Takk for at du bidrar til å sette ting i perspektiv for så mange av oss. Barna dine er heldige som har en mamma som deg.
Husk at vi er mange som heier på deg!
Har feiret mamma her i dag. Så godt du fikk sove og fikk en stund ute av senga. Håper du snart er hjemme igjen, og får en god førjulstid. Klem
Du er tapper, du, Vivian! Jeg sender dere varme tanker fra Moss! <3
Jeg heier på deg kjære Vivian. Du er virkelig en ekte fighter. Stor respekt for deg. PS. Men ikke når du vant ketchup krigen 😂
Ungene var sjokket av oss. Men vi koste oss😃😃Håper og kunne treffes snart. God bedring, Vikingen Vivian ❤️❤️❤️