Ja idag var dagen kommet , aller siste dag på Nordås var idag. Ute skinte solen men inni meg var jeg litt trist , det er alltid vanskelig å ta farvel. Nå mye mer enn før , for min fremtid er uviss. Jeg vet ikke hvordan denne vinteren vil bli , jeg kjenner på engstelsen etter i fjor. Da ble jeg innlagt med en livstruende lungebetennelse , det så virkelig mørkt ut der en stund. At jeg satt på Vixen to måneder etterpå er ikke annet enn et mirakel , for alt jeg tenkte på i sykehussenga var at nå skulle jeg dø.
Nå nærmer det seg en ny vinter og engstelsen sitter i meg. Men i år har jeg vært føre var , lungebetennelse vaksinen er tatt. Likevel ligger det en stemme i bakhodet , en stemme jeg egentlig ikke vil høre på. “Hva om dette er et endelig farvel” visker en stemme innbitt , en setning som stadig dukker opp hver gang jeg tar farvel. Men jeg prøver hardt og høre på en annen stemme , en stemme som sier at det går nok bra.
Rullegardinen er fortsatt oppe på soverommet mitt , jeg legger meg til en stjernehimmel og våkner av det første morgenlyset. Jeg tror faktisk kroppen reagerer positivt på det , for jeg føler meg mer klar for dagen nå. Så idag som de andre dagene våknet jeg tidlig , klar for en ny dag. Idag startet siste dagen på Nordås med et utmøte , her går vi igjennom alt jeg har gjort og om jeg har hatt utbytte av det. Akkurat det var det ingen tvil om , som gubben sier , “du blomstrer for tiden.”
Nå er planen at jeg skal inn igjen på et møte i januar , så får vi se da når eventuelt et nytt opphold blir. Jeg er griseheldig som får benytte meg av dette , men jeg skulle samtidig ønske at det ikke gikk så lang tid mellom hver gang. Jeg er jo på overtid allerede , det er ikke prisgitt at jeg holder meg stabil fremover. Alt jeg kan gjøre er å håpe , håpe på at lunger og kropp holder ut enda litt til. Ja og at “medisinen” jeg får er ekte , og at den virker ikke minst.
En siste treningsøkt ble det selvfølgelig tid til idag også , jeg kunne jo ikke forlate uten å ha presset meg en siste gang. Her var det bare å komme seg opp i stående , selv om leggene idag kunne trengt litt hvile. Jeg kjente det nemlig igår , muskulaturen sa klart og tydelig ifra. En kraftig gangsperre har preget de siste dagene , og det har jeg ikke hatt på lenge. Men jeg er like glad , gangsperre er for meg et positivt tegn.
Det tyder på at det fremdeles er liv i en sliten kropp , og så lenge det er liv så er det håp. Etter en siste treningsøkt så måtte jeg undersøke noe , en ny vekt måtte til. Jeg ble så skuffet sist , 52 kilo er ikke mye å gå inn i en vinter med. Derfor ba jeg om en vektstol , kjerringa måtte veies. Og denne gangen kunne jeg puste lettet ut , ja jeg jublet litt når jeg hørte tallet. 54.7 ble konklusjonen , 2.5 kilo opp på to uker!!
Lykkelig kjørte jeg ut derfra , endelig har jeg funnet en løsning som fungerer. Matlysten er også tilbake , heldigvis sier jeg bare. Så nå sper jeg på med sondemat to ganger om dagen , og så koser jeg meg med mine tre andre måltider gjennom munnen. For livskvalitet for meg er å kunne spise god mat , og takknemligheten er stor over at jeg fortsatt kan. Den eneste som ikke er så fornøyd med en vektoppgang er gubben , jeg får virkelig høre det hver gang han løfter meg. Ja du har noe å glede deg til kjære , tenk når jeg bikker 60 kilo?
Heldigvis gikk det ikke utover fredagskosen , en gubbe for nemlig på butikken selv idag. Alt jeg liker ble kjøpt inn , og når han kom hjem ble stearinlysene tent. Så nå ligger alt tilrette for en koselig kveld , ja helt til gubben må bære meg på do da…
❤
💖
Blir så GLAD over slike oppdateringer fra deg ❤️ Nyyyt kvelden og nuet ❤️
Du er god du Eva , en god kveld til deg og 💖
Ønsker deg og dine en flott helg 💜
I like måte Trude 💖
Så godt å høre, kan du fortelle litt om den nye Medisinen? Ønsker deg en super helg, du sterke, flotte dame😃
Medisinen er en høydose av B vitamin , nevrologene mener den kan ha en gunstig effekt på nervecellene. Jeg skal lage et eget innlegg om det , men det er også mulig at det kommer på nyhetene ikveld kl 21. Riktig god helg til deg og Nina 💖
Så godt å høre hvor positivt oppholdet har vært for deg, og hurra for de ekstra kiloene. Jeg skjønner godt gleden over å kunne spise vanlig mat, d er livskvalitet. Jeg har selv kun måtte drikke næringsdrikker i over ett år, uten mulighet til spise vanlig mat. Og skal snart få peg og sondemat. Jeg tok et unntak fra forbudet mot vanlig mat pga fare for tarmene mine, og d var på julaften, og jeg er så glad jeg brøt reglene he he, for d måltidene, om d var lite, så var d himmelsk. Så skjønner hvor viktig d er for deg å kunne spise selv så lenge du kan. Man venner jo seg til d etterhvert å ikke kunne d, men ja d gjør livet bedre kose seg med god mat. Ellers så synes jeg d er trist du ikke kan få opphold mer jevnlig på Nordås. Og muligheten til jevnlig varmt basseng. Jeg håper og d er ekte medisin du får nå. Men uansett, kroppen har fått verdifull tilførsel av både trening og positiv boost som d bare er å ta med seg inn i vinteren. Jeg håper vinteren ikke blir som i fjor, til d motsatte er bevist så skader d ihvertfall ikke tenke positivt. Selv om kroppen lever sitt eget liv med den sykdommen du har. Jeg er så glad ilag med deg når du har det bra, og lider med deg når det er tyngre. Vit du uansett hvordan du har det så har du en støtte og heia gjeng i oss som følger deg på bloggen. Sender deg en corona trygg klem ❤️🤗 Synnøve …. og hurra for deg for alt du har mestret og fått til !!! 🇳🇴🇳🇴😀👏👏
Jeg glemte en ting i mitt forrige innlegg, og d var å nevne mannen din. Den gode, snille finnmarkingen som også finner på mye tull med deg, og du med han. He he. Herlige dere! Jeg er skilt flere år tilbake, og et langt forhold tok slutt, så jeg er singel. Akk, d gjør d vanskeligere. Men sånn er no d bare. Ihvertfall for noen år siden fikk jeg en sykdom som gjorde at jeg raste ned i vekt, til den stoppet på 48 kg. Uansett hva jeg gjorde fikk jeg den ikke oppover. Folk lurte på om jeg hadde fått spisevegring for jeg så ut som d. Det var jo ikke tilfelle. Slik var jeg i mange år, så fikk jeg annen sykdom hvor jeg fikk kortison i store mengder over tid, og vips var jeg 30 kilo tyngre. Jeg og Christine Koth….. og de kiloene bet jeg fast, og d ble mye tyngre være meg, og etter jeg fikk muskelsvakhet i kroppen av ukjent grunn er d tungt for meg. Så han mannen din skal være takknemlig han har deg som kone, og ikke meg.. ha ha ha 🤣🤣😉🙈 Jeg synes d er så godt å lese og se bilder av den omtanken og kjærligheten han viser deg. Selv om jeg skjønner at d i en hverdag sikkert ikke alltid alltid kan gå på skinner. Det vil ihvertfall være naturlig. Men gjennom det du forteller om han så er jeg så glad du har denne gode finnmarkingen ved din side. Så han fortjener også skryt fra meg,og heia gjengen din. 👏👏👍👍👍😀 Sånn da skal jeg ikke pepre kommentarfeltet ditt mer i dag, he he 😉🙈❤️ Hilsen Synnøve
Jeg takker høyere makter hver dag for min finnmarking , uten han hadde jeg vært fortapt 💖
❤️