Idag ble jeg vekket av en liten gutt , han sto stille ved sengekanten. “Det er lenge siden mamma, det er lenge siden vi har sett på film sammen”. Selvfølgelig skulle vi se film sammen , mammahjerte frydet seg. Problemet var bare at øynene gikk i kryss, det er ikke like lett å fokusere når man er trøtt som en dupp. Men en liten gutt viste råd, han har lært seg hvordan man vekker øynene til mamma.
Jeg hørte hvordan han på raske bein løp ut på badet, vasken kom på og håndkleskuffen ble åpnet. På like raske bein kom han løpende ut igjen, og vaskekluten var trygt plassert i små barnehender. Før jeg visste ordet av det hadde han krøpet opp i sengen, og med varsomme fingre tørket han de sammenklistrede øynene mine. “Ser du nå mamma” spurte han mens han så på meg med store blå øyne, der og da var jeg i himmelen.
Han krøp tett inntil meg under teppet, og jeg fikk etterhvert snurret film. Det ble Hakkebakkeskogen idag, en klassiker som er artig for store og små. Bonusen var at far i huset fikk ligge litt lengre, det gjør ikke meg noe med tidlige morgener. Selv om gubben sikkert kunne tenke seg noen timer til på øyet så skal han være glad for at han slapp å stå opp 06.40, det var nemlig da jeg ble vekket idag. 08.30 kom en trøtt gubbe dinglende ned trappa, men det måtte tre forsøk til før han kom seg på beina.
Jeg sto ikke opp før 11.30, men jeg sov ikke om det er det du tror. Jeg gadd bare ikke, for når jeg hørte hvordan regnet pisket på ruta så gikk luften ut av meg. Nok en innedag, enda en dag med trasig vær. Jeg skjønner nesten ikke hvorfor jeg gidder å bo i Bergen lenger, for dette tærer virkelig på. Men heldigvis er det helg, og det hjelper på humøret. Jeg har alle mine rundt meg, og da er det ikke mange stille øyeblikk.
Rettigheter: tegninger.no
Ikke har vi assistenter heller denne helgen, det er bare oss. Noen dager alene i måneden gjør godt, vi trenger litt privatliv innimellom. Siden det ikke ble noen tur ut idag så får vi prøve igjen imorgen, planen er å finne på noe med foreldrene mine. De stakk nemlig innom idag noe som alltid er koselig, men været har vært så ustabilt at vi kom oss ikke noen vei. Så nå håper jeg på noen timer ute i morgen, det er da lov og håpe.
Det ble sein middag idag, for jeg var så mett etter frokosten idag. Jeg hørte nemlig hva en liten gutt ba om å få servert idag, og det hørtes fryktelig godt ut. En ekte Engelsk frokost er aldri og forakte, og det metter leeenge. Når jeg var gravid med Isak dro jeg og min datter til London, vi var noen damer som dro med barna våre. Der hadde gubben likt seg, for de frokostene var fantastiske. Herlighet hvor jeg spiste, og når jeg kom hjem lurte gubben på om jeg var tre måneder lengre ut i svangerskapet enn når jeg dro.
Gubben står igjen på kjøkkenet, nå er det middagstid. Løvstek og pommes fries står på menyen idag, og jeg gjør meg klar for å bli foret igjen…