Dette er et innlegg jeg har vurdert opp og ned i mente om jeg skulle publisere. Noen kan kanskje finne det støtende at jeg skriver om det, andre vil sikkert ikke verken høre eller lese om det, og jeg vet at noen av mine nærmeste sikkert kommer til å reagere med både sorg og tårer. Men for meg er dette temaet både viktig og en naturlig del av livet.
Jeg ønsker med dette innlegget å få et tabubelagt tema frem i lyset, for på lik linje som vi alle blir født , så skal vi også dø, livet for oss alle har nemlig ett endestopp, og det endestoppet er likt for oss alle. Derfor ønsker jeg å dele noen tanker om et tema som vi alle burde prate mer om, derfor vil jeg dele mine tanker rundt min egen begravelse.
Jeg har nemlig begynt å planlegge min egen begravelse, det er rart å gjøre det, men mest av alt er det godt. Men det har tatt tid å komme til dette stadighet, et stadie der jeg er komfortabel med å skrive ned mine ønsker for en dag jeg helst skulle vært foruten. Samtidig gir det meg en trygghet når jeg vet hvordan dagen blir, jeg skulle bare ønske jeg kunne oppleve det selv. Sitte på første rad i min egen begravelse, og suge til meg alle inntrykk. Jeg skulle ønske det fantes “prøvebegravelse”, ja på samme måte som i ett bryllup. Det hadde vært fint synes jeg.
Jeg ønsker at selve dagen skal bli en fin stund for mine nærmeste, en dag for å feire det livet jeg har levd, og ikke sørge over den ene dagen jeg døde. Mitt endestopp skal være fylt med lys, varme og mye kjærlighet. Det skal være et tilbakeblikk på mitt og vårt liv sammen, et liv med mange fine øyeblikk og gode opplevelser.
Jeg vil begraves i brudekjolen, jeg vil pyntes og se fin ut før jeg skal møte min skaper. Gravstein har jeg plukket ut, en hjerteformet nydelig stein som skal representere kjærligheten i livet mitt, sanger som jeg føler sier litt om meg som person, ja planene er mange. Men når jeg foreslo danseband på sammenkomsten etterpå, da satte min mann ned foten, ok så dro jeg den kanskje litt langt 🤣
Men jeg vil ha en åpen sammenkomst, åpent hus om du vil. Der alle kan komme innom for å hilse på og skrive en siste hilsen i en bok som skal ligge fremme. Maten skal være lett å lage, suppe eller lapskaus, noe enkelt som kan mette mange. Men det er et ønske som jeg aldri kommer til å gi meg på. For jeg vil forlate denne jord med et smell, jeg vil skape magi på himmelen, jeg vil ha fyrverkeri.
Det er en fin avslutning syns jeg, lyse opp himmelen med fantastiske farger, en fin avslutning på et liv som har vært fint. Nå skal jeg ikke røpe alt jeg har planlagt, noen overraskelser må jo jeg også ha 🙃Men jeg må si at jeg føler meg på en måte litt heldig. Heldig som får lov til å planlegge min egen avskjed, får sette mitt eget preg på mitt endelige farvel. Det gir meg en følelse av å ha kontroll, kontroll på livet både før og etter, samtidig som det blir enklere for mine etterlatte og stelle i stand en siste hilsen når jeg har planlagt på forhånd.
På denne måten får jeg gitt noe tilbake, en siste hilsen til alle jeg er så glad i, og jeg tror det blir en fin stund, jeg skal ihvertfall prøve alt jeg kan for at min avskjed blir en avskjed fylt med en kjærlighet så stor…
En engel blir en stjerne♥️ vanskelig og tøft materie, men gode tanker. Godt å se deg og mannen på tv, ser og hører at du lever hver dag til fingertuppene – på godt og vondt…Mange gode tanker til deg og dine framover 💕 Tøft for deg og alle rundt deg. Bra med blogg, du er flink å sette ord på alt , og det er godt med en annerledes blogg med vanskelig tema foross som følger deg.💖
Tusen takk Åsveig 💜Det er en fin tanke da, og få lyse opp nattehimmelen 💖Bloggen er blitt min terapi kilde, her får jeg utløp for alle mine tanker og følelser. Da er det ekstra fint å høre at dere setter pris på det jeg skriver, det betyr mye for meg 💜
Høres ut som en fin måte å forlate verden på og for et fint minne for familien❤️
Det er det jeg håper på Linn 💖En fin stund med mye kjærlighet 💜
Hei! Tusen takk for et herlig, levende og ærlig innlegg! Jeg forsker og underviser om Forhåndssamtaler -samtaler om livets siste fase. Du viser her så tydelig hvor viktig slike samtaler kan være for pasienter med en alvorlig diagnose og prognose. Kunne jeg få bruke dette innlegget på bloggen din i min undervisning?
Mvh
Nina Hjorth
Hei Nina. Så hyggelig at du liker det jeg skriver💜Selvfølgelig kan du bruke innlegget til undervisning, det er bare hyggelig at du vil 💙
Tusen takk! Vi hjelpere trenger å lære, å forstå, for å bli bedre hjelpere. Derfor er pasientenes stemme viktig å formidle i undervisning av helsearbeidere. Vi mennesker har ofte vondt for å forstå ting før vi står til knes i sakene selv… Og så, når jeg skriver dette, ber jeg en liten bønn om å kunne få være en hjelper lenge ennå. En dag vil mest sannsynlig også jeg være avhengig av gode hjelpere. Da håper jeg at mine hjelpere har lært og tenkt mye på hvordan det kan være å leve med sykdom 24/7. Ønsker deg mye kjærlighet og styrke!
Tusen takk til deg, for vi trenger flere hjelpere som tenker som deg. Stå på, du gjør en en god jobb 💜