Da var siste innspurt igang, det er eksamenstid. En tid for både utfordringer og prøvelser. Jeg husker selv hvor nervepirrende det var, klumpen i magen på trekkdagen, og hvordan den vokste frem mot selve eksamensdagen. Min datter kom opp i norsk , det var skriftlig trekk i dag.
Nå er det bare å krysse fingrene for at det går bra, noe jeg er sikker på at det gjør, for hun er så flink den jenta mi. Takk og pris for at det var venstrehånd som ble gipset i går, nå kan hun i det minste skrive så blekket spruter uten problemer. Det handler om å se positiviteten når det butter i mot.
Heldigvis har denne dagen startet noe roligere. Jeg skjønner ikke hva det er med meg for tiden, jeg sover sååå godt på natta, likevel er jeg helt energiløs for tiden. Jeg er så sliten at jeg kunne sovet halve dagen. Og nå vet jeg at hvis jeg nevner dette på kontrollen neste uke, så tror de oksygenopptaket mitt er blitt dårligere. Men det har det ikke blitt! Det ville jeg vel ha merket.
Jeg tror rett og slett at når kroppen brytes ned, så resulterer det i at jeg blir sliten. Denne uken er det jo 17 mai også, så jeg håper jeg føler meg bedre etterhvert. Det er noe dritt når man føler man ikke har krefter til å få noe ut av dagen.
Men drit nå i det, nå vil jeg heller fortelle dere noe hyggelig som skjedde i går. Husker dere når jeg hadde fotograf her, og hvordan vi arbeidet med å få meg bort på det lille uteområdet ved siden av huset vårt??
Hvor glad jeg var den dagen fordi jeg kom meg bort dit igjen, en plass jeg ikke har vært siden før jeg ble syk. Tenk at noe så lite kan bety noe så mye. Men det gjorde det, og det la nok naboen merke til, for nå har han gjort noe utrolig fint. Jeg blir helt tårevåt bare ved tanken.
Jeg har vel nevnt noen ganger at jeg har verdens beste naboer, men nå har han virkelig lagd noe som vil endre hverdagen min radikalt. Vi hørte han holdt på med noe i hagen vår i går. Når jeg kom ut og så hva han lagde, ja da ble jeg så rørt at du kan ikke tro det…
Jo nemlig! Han har laget en bro!! En bro fra vår hage, over bekken, så nå er det bare å kjøre rett over! Er det ikke bare helt fantastisk? Tenk å være så heldig med sine naboer. Jeg er helt målløs 💜
Han jobbet til klokken var nærmere ti i går kveld. Nå er det bare siste finpuss igjen før jeg kan suse over. Men jeg skal sende gubben i rullestolen over først, han skal få æren av å teste 🤣Nei det er bare fantastisk, tenk at noen orker å gjøre dette for meg. Du har et varmt og stort hjerte, og jeg er evig takknemlig.
Nå skriker min datter på oppmerksomhet her, så jeg må vel gi henne litt mammatid. Ha en herlig tirsdag alle sammen….
