Jeg satt hjemme i går og ventet jeg, ventet på at det skulle gå et lys opp fra gubben.
Før eller siden måtte han da komme på det, for dette var veldig ulikt han.
Samtidig forventet jeg ikke å høre noe, for når gubben glemmer ting sitter det langt inne og innrømme det.
Men selv om gubben glemte seg så var det nok av de som husket hvilken dag det var i går, og en av de var min kjære tremenning.
Jeg skjønte ingenting når det plutselig ringte på døren, og det var et øyeblikk hvor jeg lurte på om jeg hadde glemt en avtale. Det har nemlig vært så mange møter i det siste, så det skulle ikke forundre meg om jeg hadde glemt et av de.
Så jeg ble gledelig overrasket når hun plutselig sto i stua her, det er nemlig ikke ofte jeg får besøk på formiddagen.
En bukett med noen nydelige roser fikk jeg også, og en eske med melkehjerter som er en av mine favoritter. Simba ble også glad, for min tremenning hadde også med seg sin firbeinte venn.
Det er kjekt å ha bursdag når gratulasjonene hagler inn, og det gjorde det virkelig igår. Facebook gikk nesten ned for telling, selv hadde jeg ikke sjans til å følge med. Dere er bare fantastiske, det ble så mange gode ord at jeg ble rørt. Blomster på døren fikk jeg også i søkk og kav, og det hele toppet seg når gubben kom hjem.
For det var en skamfull gubbe som kom hjem fra jobb i går, aldri har jeg sett en mer ydmyk mann.
Med to buketter med roser gikk han ned på kne, og det har han aldri gjort før. Selv ikke når vi bestemte oss for å gifte oss fikk jeg den gleden, det måtte en forglemmelse til for at han gikk ned på kne.
Min datter hadde kjøpt meg et deilig undertøyssett til vinteren fra barna, det var så herlig å ta på seg i morges.
Men den mest rørende gaven fikk jeg faktisk fra naboen i år, et nydelig halsskjede med fire hjerter som skulle symbolisere mine fire barn.
Siden det var mye plass til gravering på smykket så skal jeg få gravert inn alle navnene til barna, det skal jeg ta med meg i graven.
Tusen takk til alle dere som husket på meg igår, takket være dere fikk jeg en strålende dag. Nå gjenstår det å se om det blir flere bursdager, i følge gubben må jeg ihvertfall holde ut til 50 års dagen…
6 kommentarer
Så bra at du hadde en fin dag og ikke minst at gubben huska det til slutt 🙂.
Ja det kan skje den beste, det ble en god dag 💖
Wow! Det var jo så absolutt en ‘voksenbursdag å skrive hjem om, for å si det sånn! 😀
– For mitt vedkommende, er det faktum at du lever og ånder, ensbetydende med et håp om at en kur for dette her kan dukke opp så lenge dette vedvarer.. Så lenge det er liv, er det håp, og for alt vi vet, kan det dukke opp ett eller annet ut av det blå (hvilket like gjerne kan bestå av noe sånt som ei hittil ukjent jungelplante eller en ny merksnodighet som dras opp fra havdypet) i morgen den dag.. – Og den innstillingen er den som blir værende til ‘the fat lady sings’, bare sånn så det er sagt 😉
Så lenge jeg holder meg noenlunde stabil så er jeg fornøyd Gry, men når jeg ser på hvor lite som skjer innenfor forskningsbiten så har jeg dessverre ikke så mye håp om en kur. Vi trenger våre folkevalgte i ryggen, og det betyr mer midler. Jeg er bare takknemlig for at jeg fortsatt er her💖
Gratulerer med vel overstått kjøre deg Vivian, hadde sendt deg mld i går hadde jeg fått med meg dette, men var ikke så aktiv på internettet mens vi festet på båttur….. veldig fine gaver, og jeg har enda tilgode å se noen finnmarking whatsoever gå ned på kne, så tommel opp til deg 😜👍🏾🌹
Tuuuusen takk Roger, håper dere hadde det strålende på tur💖