“Kom Mai du skjønne milde”, ja den som skrev det bor ihvertfall ikke på Vestlandet. For idag har det vært kaldt ute, med en gang solen ikke skinner på himmelen så blir det kaldt. Hadde det ikke vært for at blomstene endelig er begynt å spire så hadde jeg ikke trodd det var vår, hvor ble varmen av?
Jeg var i dritthumør når jeg våknet idag, sovet dårlig har jeg også gjort. Nyheten om assistenten som skal slutte preger meg mer enn jeg vil, nå er utryggheten tilbake. Men heldigvis er det langhelg, og jeg er omringet av en fantastisk familie. Gubben har gjort alt for å få meg i bedre humør, han slo til og med på stortromma når det gjaldt middagen idag.
Asiatisk Take away ble bestilt idag, og det passet meg ypperlig idag. Ingenting fristet idag, vi var lei av både pizza og taco hele gjengen. Av og til er det godt med noen nye smaker, og maten smakte nydelig. Eldstemann kom også hjem i dag, så idag var vi alle samlet til middag.
Bankingen fra kjelleren påminnet meg om at det var arbeidernes kampdag idag, gubben begynte tidlig nede i kjelleren. Jeg må si at jeg er imponert, det er akkurat som han har gjort en helomvending de siste ukene. Han har fått arbeidslysten over seg, og jeg elsker det. Nå er han i full gang med å lage oppbevaringsplass på ene rommet nede, det blir hyller hele veien rundt. Endelig får jeg også en oversiktlig bod, det har jeg ventet lenge på. Nå skal vegger og tak males, dette blir bra.
Jeg er så glad for at vi fikk malt huset i fjor, for det gir oss mulighet til å gjøre andre småting i år. Garasjen må males, kjelleren må ordnes, og jeg vil ha en blomsterkasse til oppå muren. Så nå håper vi på mange finværsdager slik at vi kan holde på ute, men denne helgen er det kjelleren som skal prioriteres.
Isak og storesøster har bakt to brett med boller idag, og de smakte som vanlig nydelig. Men gleden var stor når den største storebroren kom hjem idag, endelig fikk en liten gutt noen å herje med. Jeg har hørt gledeshylene fra stua, og det gjør meg så innmari varm om hjertet.Storebror laget sofahytte til en liten tass, noe han gledet seg stort over. Det er ingenting som gleder meg mer enn å se søsknene ta vare på minstemann, det betyr så uendelig mye.
Resten av kvelden skal vi bare slappe av, gubben fortjener ihvertfall å sitte i godstolen ikveld. Kanskje vi skal begynne å planlegge sommerferien, for denne sommeren skal vi kjøre langt. 230 mil en vei, for i år må vi komme oss til Finnmark. Jeg gleder meg masse, og jeg håper vi blir velsignet med midnattsol og lange lyse kvelden, jeg håper vi får en fantastisk sommer….
