Måned: mars 2023

I dag ble jeg dratt tilbake i tid, tilbake til de to første årene etter at diagnosen var et faktum.
Jeg kan enda føle det mørket på kroppen, for på den tiden var det helsvart.
Sykdomsforløpet gikk så fort at hodet ikke klarte å henge med, i tillegg ble jeg bombardert med ulike hjelpemidler. Jeg husker enda hvor fortvilet jeg var, for mange av hjelpemidlene ble aldri brukt.

Det fikk jeg bevis på i dag, og det var grunnen til at jeg ble dratt tilbake i tid. Vi begynte nemlig å rydde kjelleren i dag, og vi endte opp med to fulle søppelsekker full av hjelpemidler som aldri har blitt brukt. Men det var først når jeg kom over et Word dokument som jeg hadde skrevet på den tiden at jeg innså hvor langt jeg har kommet, for selv om jeg fortsatt har tunge dager innimellom så lar jeg ikke sorgen styre livet mitt.

Det var først når sykdommen bremset ned at jeg klarte å tenke klart igjen, og det var da jeg oppdaget at livets gleder ikke hadde forsvunnet. De kom bare i en annen drakt, små gleder som jeg før gikk rett forbi ble redningen nå. Jeg er så takknemlig for at jeg fant de til slutt, og jeg innser nå at livet har gått videre selv for meg...

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Her ligger jeg alene på et rom

livet tok en helt annen vending.

Tre små bokstaver frarøvet meg alt

en mamma og en kone ble sakte borte.

For jeg kan ikke fylle de rollene lenger

ikke slik jeg engang gjorde.

Min mann har mistet sin kjære

vår kjærlighet er blitt satt på en prøve.

Aldri skal jeg få ligge i hans armkrok lenger

kjenne varmen hans tett i mot min når vinterstormen herjer utenfor.

Vi kan aldri gå hånd i hånd lenger

eller danse tett sammen under en solnedgang.

Mine kjære små har fått en sorg så stor

de ble vitne til at mamma ble syk.

Uskyldige små hjerter

ble hjelpeløse vitner til en lidelse så stor.

Aldri skulle mamma sitte ved sengekanten igjen

høre om dagens små begivenheter mens hun stryker over kinn.

De får aldri mer oppleve at mor kommer listende inn på rommet

for å kysse de varsomt våken til en ny dag.

Mamma kan ikke lenger og fire små hjerter sørger over livet som var.

Jeg sørger, min mann sørger og mine barn sørger.

Sorgen er stor og tung

som en ryggsekk full av stein bærer vi den med oss

en ryggsekk som blir tyngre og tyngre for hver dag.

Hver eneste dag sørger vi

noen ganger sammen, og noen ganger alene.

Jeg ligger her i mørket alene.

Sorgen er stor

og i mørket sørger jeg alene…

Helt fra den dagen vi ble født har vi satt spor etter oss, noen dypere enn andre.

Unike spor som ingen kan ta ifra oss, vi velger selv hvordan vår vei skal se ut.

Spor som aldri lar seg viske ut, over en hel verden finnes usynlige spor som kun hjertet kan se.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Avtrykk som sier noe om hver enkelt av oss, avtrykk som tilhører meg og deg.

Livet er for kort til å se seg tilbake, det som er gjort er gjort.

Anger og nag må begraves, begrav de i mørket og la de bli der.

De skrittene vi tok i går betyr ingenting, det er de sporene som du setter i dag som er viktig.

Blanke ark kommer med morgenlyset, for hver dag vi får åpner en ny dør seg.

Livet gir oss et hav av muligheter, de eneste begrensninger sitter inni oss.

Noen ganger må man gå nye veier, sette spor der ingen andre har gått før oss.

I morgen kan alt være over, i morgen kan du sitte på samme sted som jeg er nå.

Lure på hvor sporene dine ble av, målene du hadde satt deg forsvant bak deg.

Du kan tro at nå er det over, du kan tenke at det er for sent.

Men like sant som at solen står opp et eller annet sted hver morgen, like sant er det at du kan sette nye spor.

Alt som betyr noe er deg, dine spor forblir unike.

Spor som aldri lar seg viske ut, og er du heldig så kan nettopp dine spor bli ført videre….

En liten gutt har vært enkel å få opp av opp av senga denne uken, i ukesvis har han gledet seg til vinterserien. Mens andre barn gleder seg til å reise bort eller stå på ski så er høydepunktet til en liten gutt å være med pappaen på jobb. Og i går fikk han en drømmedag, en langtur i betongbilen til pappa.

Gubben hadde nemlig fått en feil på betongbilen som ingen klarte å finne ut av, dermed måtte gubben kjøre til Haugesund området for å få den fikset. Så en liten gutt fikk seg litt av en tur i går, lekerommet på ferga slo virkelig an. I tillegg fikk de et nydelig vær på turen, og når jeg fikk bildene ble jeg litt misunnelig.

På verkstedet fikk en liten gutt en Mercedes caps og når de så Scania jakka til gubben ga de han en Mercedes jakke. Men høydepunktet for en liten gutt ble bussturen hjem, det var nemlig to etasjer på bussen. Det var en lykkelig gutt som kom hjem i går, og han hadde mye å fortelle. Jeg måtte smile når han plutselig utbrøt “dette er verdens beste vinterferie”, og igjen kjente jeg på en varme så stor.

Jeg ble så misunnelig på turen deres at jeg la en plan i går, i dag skulle jeg ut og nyte solen. Dessverre har vi ikke sola så lenge enda, noen timer på morgenen er alt. Så etter sondematen var ferdig var det bare å komme seg ut, men en halv time er bedre enn ingenting. Frosten lå på bakken og kulden slo i mot meg når jeg kom ut, men i dag kunne jeg kjenne sola varme for første gang i år.

I dag er det første vårdag og jeg fikk mitt første vårtegn. Sammen med gubben plantet vi en drøss med løker i fjor høst, og i dag fikk jeg bevis på at de trives. Det nye bedet spirer som aldri før, og det lover bra for våren som kommer. Jeg er så takknemlig for at jeg får oppleve enda en vår, så i dag føler jeg meg bare heldig…