Måned: mars 2019

Hvor var dere da Oddvar Brå brakk staven? Eller når Norge slo Brasil? Hvor var du når Vebjørn Rodal tok OL gull på 800 m, eller når håndballjentene ble verdensmestere for første gang.

Vi har mange store sportsøyeblikk som vi kan se tilbake på og glede oss over. Kvelden i går ble avsluttet med et sånt øyeblikk. For hvor var dere når Man.United tok rotta på PSG?? For et øyeblikk, for en kamp!! Jeg er overlykkelig over at jeg fikk oppleve dette! Min mann som egentlig “hater” fotball, endte opp med å bli den verste av oss. Han klarte knapt å sitte i ro, finnmarksglosene satt løst og han endte opp på gulvet etter straffesparket.

“Scorer han nå så tar jeg ti situps”! Og som en mann av sine ord var det ingen vei utenom en aldri så liten treningsøkt. Så mens han lå og pustet og peste på gulvet, så tenkte jeg yes!! For det er øyeblikk som dette som gjør at jeg elsker fotball. Ballen er rund og kampen er ikke over før dommeren har blåst i fløyta. Med andre ord, alt kan skje i en fotballkamp. Det er på sånne dager jeg er glad for at jeg lever!

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Kvelden i går var litt utenom det vanlige. Jeg kom meg ut en liten tur, men det endte opp med lettere kaos. Jeg hadde en forferdelig hodepine i går, og da pleier det å hjelpe med frisk luft. Men vi hadde knapt vært ute i ti minutter før det dukket opp et problem. For bortover gaten kom en hund gående, uten eier hadde den vel bestemt seg for å lufte seg selv denne kvelden. Problemet var bare at den nektet å forlate oss, og vi visste ikke hvem den var sin.

Men så begynte jeg å tenke på noe min datter fortalte meg i fjor sommer. Da hadde en hund fulgt etter henne, en hund som lignet denne. Så vi tok hunden med inn, og min datter bekreftet at jo det var samme hund. Vi valgte å legge ut bilde på Facebook, og takket være en melding fra en dame som visste hvor den hørte til, fikk vi omsider levert den tilbake. Men kvelden endte nå bra, med storkamp på Tv og en god gjerning unnagjort kunne jeg legge meg rimelig fornøyd.

Herlighet hvor det har regnet i natt, takrennen er fortsatt ødelagt, så jeg ble liggende å høre på buldringen fra den i natt. Det har til og med sluddet idag. Nei og nei! Nå vil jeg ha sol og varme! Jeg bare håper at været bedrer seg til i morgen, for da er det kamp og jeg skal være på sidelinjen og heie de frem.

Det blir ihvertfall ingen annen råd enn å holde seg inne i dag. Jeg får heller se om jeg finner meg en ny spennende serie å følge med på. Nå får jeg heller glede meg til barna kommer hjem, og pønske ut noe til middag i dag. Tror det blir pizza i dag. Håper dere har hatt en fin uke så langt, og tenk, i morgen er det fredag igjen….

Mandag betyr fysioterapi. Jeg var ikke litt i humør til å få behandling i dag. Jeg tror jeg sto opp med feil fot i dag, selv om jeg alltid står opp med begge føttene samlet 😂. Humøret var ihvertfall dårlig idag når jeg våknet. Jeg drømte at jeg løpte maratonløp i natt, men uansett hvor fort jeg løp kom jeg meg aldri over målstreken.

Tror faktisk at jeg har løpt så mye i natt at jeg har brukt opp kreftene mine 😂. Jeg var ihvertfall så stiv og støl at man skulle ha trodd at jeg hadde fullført løpet på ordentlig. Det føltes så virkelig, men man blir fort dradd ned på jorden igjen når man våkner. Noen dager vil man bare ikke våkne, men bli i drømmeland der alt er mulig og ingenting er umulig.

Galgenhumor er viktig, uten den hadde jeg aldri kommet meg gjennom dagene. Så når jeg sier til mannen min at jeg må på toalettet og han svarer, ja, det står nå fortsatt på badet . Så pleier jeg å rope “feeerdig”, lenge før vi har begynt på prosessen.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg har noen venner fra Finnmark som pleier å sende meg daglige doser med morsomme videoer og sitater. Selv om jeg er i dårlig humør noen dager, så får de alltid opp humøret mitt med både vitser og filmer. Dere er bare best, og i dag fikk jeg denne tilsendt.

Uten humor blir dagene lange. For meg er det ihvertfall alfa omega. Galgenhumor er en overlevelse teknikk som jeg bruker daglig. Selv om de rundt meg syns at jeg til tider spøker vel mye om død og fordervelse, så er det helt naturlig for meg og gi litt humor rundt vanskelige temaer. Det bidrar til at hverdagen blir litt lettere å takle.

Hukommelsen min sviktet litt i dag. Jeg hadde helt glemt av at jeg hadde avtalt utprøving av kjelke med Nav i dag. Tidligere har jeg jo nevnt at jeg har savnet det å kunne delta på aktiviteter med barna. Men nå kan jeg få muligheten. Den var bare suveren og sitte i. Jeg satt både stødig og trygt. Tenk at jeg er så heldig at jeg nå kanskje kan komme meg i skitrekket igjen, eller få være med på skiturer igjen.

Nå må alle assistentene på kurs i slalåmbakken 😂. Det er ingen vei utenom, jeg skal i bakken, koste hva det koste vil 😂Det er bare og begynne å planlegge en Finnmark tur til vinteren, der er det ihvertfall større sjanse for snø. Jeg er ihvertfall klar, men det spørs om gubben er av samme oppfatning når han får høre om planene mine 😂

Jeg ble ihvertfall positiv overrasket over hvor god den var å sitte i. Det var godt med støtte på sidene og belter til beina. Det er synd at slike hjelpemidler kun er beregnet på barn, for når man er over 26 år så må man igjennom en lengre søkeprosess, og man må betale en egenandel for utstyret. Dette er noe som burde vært likt for alle, vi har like mye behov for aktiviteter selv om vi er voksne.

Jeg har ihvertfall behov for å kjenne at jeg fortsatt lever, få delta på det jeg kan, få oppleve litt fart og spenning i hverdagen. Det er rart det der, for alt jeg brukte å være redd for, det vil jeg gjerne gjøre nå. Ta fallskjerm for eksempel. Det kunne ikke funnet meg i å prøve noe sånt når jeg var frisk. Men nå derimot, nå må du gjerne kaste meg ut fra et fly. Jeg vil gjerne gjøre alt jeg i utgangspunktet er redd for, oppleve mest mulig mens jeg enda kan, få litt adrenalin i kroppen igjen, ja, kjenne at jeg lever fortsatt.

Men enn så lenge får jeg klare meg med kjelken. Nå bare håper jeg at søknaden går igjennom, så er det bare å komme seg ut for å  jakte på litt snø. Der steg humøret seg også opp et par hakk….

Jeg sitter her nærmest sjokkskadet. Kan noen fortelle meg hva som egentlig foregår i denne verdenen?? Jeg prøver å følge med på nyhetsbildet, prøver å holde meg oppdatert på hva som skjer rundt omkring. Men jeg skjønner de som velger å slå av nyhetene, for det er jo bare elendighet!!

Men det som kan gjøre meg så innmari forbanna, det er når forsvarsløse mennesker ikke får den hjelpen de trenger og har krav på. De siste dagene har jeg lest overskrifter som:“Klippet av ringesnor på sykehjem”, “Mann døde etter å ha blitt badet i glovarmt vann”! 

Jeg har jobbet både på sykehjem og i hjemmesykepleien, men aldri og da mener jeg aldri, har jeg med vitende og vilje oversett en alarm eller et rop om hjelp fordi “noen maser for mye”! Ja for det var altså grunnen de ansatte på sykehjemmet kom med når de ble oppdaget, “beboeren hang i klokka for den minste ting”! Jeg blir rystet og lei meg over holdninger som dette, men tenker at karma er en bitch, “what goes around comes around”!! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den andre hendelsen er bare tragisk, jeg skjønner bare ikke hvordan det går an. En mann i 50 årene bor på en institusjon, han er forsvarsløs og kan ikke gjøre rede for seg. Ikke vet jeg hva de har tenkt på, men han blir altså badet i glovarmt vann, kokt til døde. Er det ikke vanlig å kjenne på vannet før man bader eller dusjer?? Og ihvertfall når man bader og dusjer andre!!

For en grusom måte å dø på, det må jo ha vært et smertehelvete uten like. Forestill deg selv hvordan det må være å ikke kunne gi beskjed om når noe gjør vondt, jeg klarer fint å forestille meg det, for dessverre går jeg mot den samme skjebnen. Jeg blir jo livredd når jeg hører om slike hendelser, for hvor er medmenneskeligheten og sunn fornuft blitt av?? Det er litt av noen utfordringer og problemer jeg har å se frem til.

Den tid den sorg, og det kommer til å bli en stor sorg den dagen jeg ikke klarer å bruke stemmen min lenger. Da kan jeg ikke leke med Isak lenger, kan ikke kommunisere med mine kjære lengre, ikke få fortelle de hvor mye jeg er glad i de, ikke ha mulighet til å bidra med litt hjelp i ny og ne og ikke ha mulighet til å rope ut dersom noe plager meg. Har du husket på å si “glad i deg” til dine i dag?? Hvem vet, imorgen kan det være for seint.

I dag er vi alle samlet under samme tak igjen, og godt er det. Vi er en stor familie med høyt lydnivå til tider, så det merkes godt når en er borte. Og igår var jo hele tre barn borte, så jeg og min mann konkluderte med at det ble fort kjedelig når de ikke er her.

I går var tiden kommet da Isak fikk eget rom. Rommet har stått klart siden før han ble født. Jeg ordnet rommet når jeg gikk gravid, ultralyd bildene henger på veggen, lastebilen til pappaen har også fått sin faste plass på veggen. Det er litt kjekt for meg å tenke på at dette har jeg ordnet, og at Isak kan se tilbake på at mamma gjorde dette.

Problemet har vært å få han til å sove der. Han har nok hatt det litt for godt inne hos mamma og pappa om nettene, men i går bestemte vi oss for at nå var det på tide. Det gikk over all forventning, han har nå altså sovet sin første natt på eget rom. Min flinke, lille, store gutt 😘🧡

Kvelden i går ble avsluttet med boksekamp på Tv (som var over nesten før det begynte), og ikke mindre enn to “Rambo” filmer. Det blir ikke noe mindre Tv i dag, med både ski og fotballkamp på sendeprogrammet. Siden United vant sin kamp i går, så får jeg heller la min datter se Liverpool idag. Jeg avslutter innlegget med en liten filmsnutt fra hytta, er det rart jeg lengter tilbake??

Herlighet hvor skitne vinduene mine er! Det oppdaget jeg nå, lurte litt på om det var tåke ute, men det var bare vinduene som var møkkete. De er full av små fingeravtrykk, lurer på hvem sine hmmm… Jeg syns jeg ser antydning til merke etter en liten nesetipp og en munn.

Vinduskarmen er populær blant både hund og barn. Begge skal helst ligge i karmen til enhver tid. Der har de overblikk over området og kan passe på at det ikke kommer “tyver” som Isak sier. Men nå tror jeg vi må vaske de snart, men ikke i dag….

Jeg har fryktelig kort lunte for tiden. Den minste ting vipper meg av pinnen. Jeg er lei av å måtte forklare, organisere og få hjelp til den minste ting. Kan de ikke bare lese tankene mine så slipper jeg å måtte forklare hver minste detalj. Av og til føler jeg at jeg må tenke for alle i husstanden. Jeg tror faktisk jeg trenger en husmorsferie.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Men jeg må nok bare vente, det blir ikke noen reise før til påske. For da skal vi nemlig til Gol og bo på Pers hotell i 4 dager!  Gjett om jeg gleder meg til å komme seg vekk og bare være med familien. Jeg er fryktelig glad i assistentene mine, men av og til trenger jeg litt “fri”, og da er det godt å kunne reise bort litt uten assistanse.

Ute holder været seg, Det har heldigvis ikke begynt å regne som tidligere meldt. Isak og min mann er allerede kommet seg ut. Men jeg har faktisk ikke tid enda, for jeg må få med meg 3 mila til kvinnene. Hva er “Therese Johaug” egentlig lagd av?? Vi er ikke halveis engang, og hun har allerede rykket ifra. Ja om dette holder helt inn så blir jeg mektig imponert.

Reporteren er i ihvertfall helt sikker på at vi har tatt gullet allerede. Jeg derimot tar ingenting på forskudd, for alt kan skje enda. Planen var å gå ut etter skirennet, men nå kommer det bare flere og flere mørke skyer, så det spørs om jeg ikke er så heldig likevel. Jeg hadde planer om å henge opp en blomsterkasse som mine foreldre kom med. En blomsterkasse full av nydelige blomster og tulipan løker.

Det blir nok en stille og rolig helg. Alle de største barna er borte på hver sine overnattinger, og det merkes på hele energinivået i huset. Det blir fryktelig stille når de er borte, ingen høy musikk fra kjelleren, ingen syngende datter på kjøkkenet og ingen som roper “mamma, mamma”. Det er vel bare å nyte det mens man kan, for det er ikke ofte jeg har litt alenetid.

Jeg hører det “brummer” uti gaten her. Det er tydelig at min mann og Isak har fått låne firhjulingen til naboen igjen. Han var helt oppe under taket før han for ut, så han trengte virkelig å få seg en tur ut. Det er ikke mange timene inne før det begynner å krible i den lille kroppen, og da er det ingenting annet som hjelper enn å komme seg ut.

Nå nærmer det seg slutten av skirennet, og det ser ut som om dette går veien. Så nå skal jeg heie litt til, og så får jeg se om jeg kommer meg en tur ut. Fortsatt god helg….

Jeg kan nesten ikke tro at det er meldt dårlig vær i morgen. Ute skinner sola på en skyfri himmel, jeg kan bare håpe i det lengste at det holder seg opplett i helga. Det er jo typisk at det skal begynne å bøtte ned nå som det er helg. Jeg hadde sett frem til en helg med godt vær og mye uteaktiviteter.

Formiddagen har bare rast avgårde. Før lunsjtider var jeg i banken sammen med min datter for å ordne henne nettbank og bankid. Det er på sine barn at man ser tiden går. Nå når hun er i full gang med skole søknader og sertifikat, så må hun ha kontroll på dette selv. Så da var det ingen vei utenom, bankid måtte på plass.

Men det var så deilig vær ute at det gjorde bare godt å komme seg ut litt. Når vi er ute på ærend så går tiden så altfor fort, men vi hadde et mål om å rekke herre stafetten, og det gjorde vi. Besøk skulle vi også få, så det var bare å komme seg hjem i full fart.

Min bror og fruen skulle komme innom i dag. De bor i Stavanger og skal tilbringe noen dager inne på hytta i Sogn. Jeg hadde på forhånd avtalt med mine foreldre at de kunne komme ut litt før så vi fikk ordne litt. Min bror har bursdag i morgen og da passet det bra med en liten feiring idag.

Min mor hadde bakt en nydelig ostekake, og til å være første gangen hun lager ostekake, så må jeg si at jeg var mektig imponert. Den smeltet på tungen og var så frisk og god at smaksløkene hadde sin egen feiring i munnen. Den blir nok bestilt flere ganger.

Jeg kjenner på både hode og kropp at jeg er sliten for tiden. Sliten av alt mas om ting som må ordnes, mailer som må besvares og purringer jeg må sende de ulike instanser. Selv om jeg får hjelp til ulike søknader, så er det alltid opplysninger jeg må svare på, og ting jeg må nøste opp i når det går for lang tid.

Det hele toppet seg i går når det kom et uventet brev fra Nav. Jeg ante ugler i mosen når jeg leste tittelen :”Nav har gjort et etteroppgjør av uføretrygd 2017″. Ja du leste riktig, 2017 faktisk! De har tydeligvis fått inntekts opplysninger fra skatteetaten fra 2017, og ut i fra de har så Nav kommet frem til at jeg har fått for mye barnetillegg på uføretrygden min.

Så nå må jeg betale tilbake 6000 kroner. Det bare rablet over for meg i går kveld. Beløpet er kanskje ikke så stort, men det er prinsippet her jeg blir forbanna på. For her sitter jeg med den verste sykdommen man kan få, hjelpesløs og forsvarsløs, men det er tydeligvis ikke en god nok grunn for Nav. Nei nå må jeg til enhver tid gå inn og sjekke tilleggene mine på trygden også.

Jeg trenger ikke bare kokk, renholdere, hunde og barnepass, nå trenger jeg faktisk en regnskapsfører i hus også. Hvordan mener Nav at jeg skal klare å holde oversikt over uføretrygden min til enhver tid. Jeg har tydeligvis vært altfor godtroende som har tenkt at Nav har et ansvar for at utbetalingen stemmer, men den gang ei.

Jeg orker bare ikke å tenke mer på det, for da ødelegger jeg hele helgen. Jeg velger heller å glede meg over at denne dagen har vært fin, med koselig besøk av mine nærmeste og enda et gull til Norge. Isak var ihvertfall tydelig fornøyd med at onkel og tante kom på besøk. Han og tanten har herjet vilt her, vært på skattejakt og slåss mot pirater. Så nå er han temmelig sliten der han sitter og ser barne tv.

Håper dere alle får en nydelig kveld, og avslutter bare med å si :”Heia Norge”!!!