Måned: mars 2019

Hva var det jeg sa? Så kom regnet igjen, og igjen har jeg ligget våken å hørt på takrennen. Det er nesten blitt litt beroligende å ligge og høre på den, drypp, drypp, swoosj, drypp, drypp, swoosj. Joda, jada, sånn går nå dagene, eller i mitt tilfelle nettene. Men i natt er det helt andre ting som har irritert meg, den forbaska madrassen. Uansett hvordan jeg prøver å vri meg, så får jeg noe i korsryggen til enhver tid. Jeg vet jeg er overfølsom, men det er rart det kun er på en plass jeg kjenner det. Tror muligens jeg må investere i en bedre overmadrass. Luftmadrassen er ikke det lett å bli klok på. Jeg kjenner luftdysene gjennom madrassen. Det å snu meg er heller ikke et alternativ, jeg klarer ikke å ligge på siden, for da får jeg vondt i armene. Jeg må ligge på ryggen slik at jeg klarer å snu hoften selv. Jaja, noe skal det alltid være, jeg må nok bare innse at “vondter” hører med denne sykdommen. Da får jeg heller glede meg over over de små gleder, som at det gikk bra på intervju for min nest eldste sønn. Han var ihvertfall fornøyd selv og det er alt som teller. Nå må vi bare vente å se om han får jobben eller ikke, uansett er det for han en erfaring å ta med seg videre. Jeg er så ubeskrivelig stolt over den gutten. Den gutten som jeg har kjempet så mye for, klort på alle dører for å skaffe han den hjelpen han trenger, rent ned dører på skolen, tatt fri fra jobb for å hente han når han ikke orket mer. Det er en stor overgang fra den gang til nå. Som natt og dag faktisk. Så nå sitter jeg her og ser på at han er blitt en selvstendig, pålitelig og viljesterk gutt. Det er faktisk litt vanskelig å slippe taket, men samtidig er det godt å se at han klarer seg selv. Det føles som i går jeg måtte planlegge hver minste detalj, bruke to dager på å forberede han på familiebesøk og andre hendelser. Men nå er det over, nå springer han ut dørene for å være med kamerater, står opp hver morgen for å dra på skolen, og nå har han også hatt sitt første intervju. Jeg er sliten for tiden, sliten av å ikke få nok søvn og sliten av smertene. Men jeg håper jeg får de nye medisinene snart og at de kommer til å hjelpe. Nå skal jeg gjøre meg klar til fysioterapi, og lade batteriene til minstemann kommer fra barnehagen. Det blir vel nok en ettermiddag med å kjøre brannbil og seile med den sorte dame. Min arbeidsdag begynner når han kommer hjem, takk og lov for den gutten. Han holder meg i aktivitet, han er min terapi. Håper dere har en fin dag, og tenk at det nærmer seg helg igjen allerede. Hvor blir tiden egentlig av?

Ute skinner sola på en skyfri himmel, og humøret er stigende. Jeg har i dag hatt et meget oppløftende møte. Endelig noen som tok meg på alvor, endelig noen som så at problemene mine er reelle , endelig noen som så løsninger der ingen andre har giddet å løfte en finger.

Jeg hadde besøk av lege og sykepleier fra Sunniva klinikken i dag, og det var veldig positivt. Nevrologen min har i lang tid bare avfeid smerteproblematikken min som ikke reell. “Als gir ingen smerter”! Jo, det gjør den, det kan JEG skrive under på!! Jeg har vært både forbanna og oppgitt over mangel på hjelp, bedrevitere som tror de vet best uten å kjenne sykdommen selv på kroppen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det burde nå engang være sånn at pasienten vet best, men sånn er det langt i fra. Jeg syns det er ganske utrolig at man må krangle med nevrologen sin om noe så usselt som smertene mine. Hvorfor skal jeg gidde å møte opp på tre måneders kontroll når man ikke får noe tilbake. Rett inn på kontoret i 10 min, ingen hjelp til mine problemer, Bare rett inn og ut igjen, “sees om tre måneder”! 

Men idag kom endelig Sunniva klinikken på banen . Legen var bare fantastisk, han visste godt at ALS fører med seg smerter. Endelig en som tok meg på alvor, endelig en som faktisk så meg! Nå skal jeg endelig få prøve en ny medisin, som forhåpentligvis vil hjelpe mot smertene. Jeg krysser fingrene for at jeg får det litt bedre etterhvert.

Egentlig trodde jeg at møtet var Kl 13 i dag, men jeg hadde på følelsen at det var Kl 11, og ganske riktig, Kl 11 kom de mannsterke på døren. Det medførte at det ble en rimelig sen frokost på meg i dag. Jeg er sååå matlei for tiden, det er lite eller ingenting som frister. Når man ikke kan gå i kjøleskapet eller lage maten selv, så blir man fantasiløs og mister lysten på mat. Så idag ble det faktisk raspeball til frokost. Mmmm nam nam…

Redningen i dag som så mange ganger før, ble kjøttdisken hos nærbutikken. Der er det bestandig noen smakfulle retter som faller i smak. Jeg skulle gjerne hatt menyen hver dag, slik at jeg kan planlegge frokostene mine fremover 🤣.

Tenk om jeg kunne vært millionær, da skulle jeg ha ansatt egen kokk som skulle ha fått “feitet” meg opp litt. Er det ikke rart, jeg har brukt mesteparten av livet på å gå ned i vekt, men nå som jeg egentlig bør og kan spise alt jeg vil, nei, da har man ikke lyst på noe. Hjernen vår er ikke lett å bli klok på til tider.

Det er ihvertfall et nydelig vær ute, så i dag skal jeg ut med Isak etter barnehagen. Jeg får nyte de soldagene som er, for det er så ustabilt for tiden at det blir vel regn i morgen igjen. Det var gledelig å kunne henge ut klesvasken igjen, klærne blir så mye friskere av å tørke ute. Vinteren vil ikke helt slippe taket og våren prøver febrilsk og trenge seg frem. Men en ting er sikkert, vi går en fin tid i møte….

Vi hadde virkelig en fin stund sammen i går. Det er nesten uvirkelig at de er blitt så store. Der satt de alle tre og hadde samtaler med gjestene, og da slo det meg at livet går virkelig videre. Jeg er så stolt av alle barna, mest stolt over hvordan de har taklet hverdagen etter at jeg ble syk, men også stolt over hvor langt de er kommet i livet.

Isak på sin side, var mer opptatt av kakene på bordet, og når han i tillegg kom løpende inn midt i selskapet og ropte :“jeg har tisset på do helt alene”, da måtte jeg trekke på smilebåndet. Han fikk selvfølgelig applaus fra alle, så det var en stolt gutt som satte seg ved bordet, nærmest kakene selvfølgelig.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nei, de begynner å bli store alle sammen, tenk at jeg har en 22 åring og jeg har ikke fylt 40 enda!! Det er ganske så utrolig altså. Jeg skjønner nesten ikke hvordan jeg har klart det, for å få barn i så ung alder anbefaler jeg ikke, men jeg klarte nå det og. Belønningen får jeg nå, fire flotte barn, og de eldste hjelper til og tar godt vare på Isak.

Jeg måtte le i går, av og til skulle man tro at politikerne leste bloggen min. For jeg kom over dette oppslaget i går..

Samferdselsminister foreslår å øke hastighet på rullestoler

Hvor mange ganger har jeg ikke klaget over denne problematikken? Det er tydeligvis ikke bare meg som har irritert meg over dette. Men nå kan det hende at det blir en ordning på dette også. Hvilestolen min ble også reparert i dag. Det gjelder å treffe på rett mann til rett tid, for da ordner alt seg. Han ordnet alt hjemme i min egen stue i løpet av ti minutter. Tenk at vi har ventet så lenge med å reparere den, bare fordi det var en som sa at stolen MÅTTTE inn på reparasjon. Kommunikasjon er tydeligvis stikkordet her.

Men nå er alt i orden, og fruen i huset er fornøyd igjen. Jeg fikk en god nyhet i dag. På søndag hjalp jeg min nest eldste sønn å søke på sommerjobb, og i dag ble han ringt opp og skal faktisk på sitt første intervju på torsdag. Jeg er hoppende glad, uavhengig om han får jobben eller ikke, så er dette en verdifull erfaring for han. Så idag må vi øve på intervju biten, det er viktig å være godt forberedt. Jeg krysser fingre og tær for at dette går veien. Spennende blir det ihvertfall.

Ute er det et ordentlig ruskevær. Da er det ekstra godt og sitte inne under pleddet. Jeg har ekstra medfølelse ovenfor assistenten som for øyeblikket er ute og lufter bikkja. Det er nok ikke særlig motiverende på en dag som denne. Nå skal jeg saumfare nettet på jakt etter intervju tips og gjøre meg klar til å “grille” guttungen når han kommer hjem. Ha en strålende dag hvor enn du er….

Av og til tar jeg meg i å irritere meg grønn over all reklamen på TVen. For det finnes ikke noe mer irriterende når favorittprogrammet blir avbrutt av endeløs reklame om mote, elektronikk eller vitamintilskudd.

En film på en lørdagskveld tar fort tre timer å komme seg igjennom på grunn av stadige avbrytelser om meierismør, treningsutstyr eller det som verre er, reklame for spill nettsteder.

Men av og til, innimellom all drittreklamen er det noe som treffer. Det treffer deg midt i hjertet, enten i form av latter, gråt eller ettertanke. Ja takk, mer av disse reklamene, mindre av overflødig piss. 

Jeg har tidligere nevnt REMA 1000 som en favoritt, men her om dagen så jeg en reklame som ga meg ettertanke, reklamen til Talk More. Har dere sett den?? Den tar for seg et viktig tema, psykisk helse og depresjon. Den traff meg midt i hjertet og ga meg noe å tenke på. Men mest av alt, jeg kjente meg sånn igjen i reklamen, jeg har selv vært der!

For jeg har selv opplevd at venner forsvinner, forsvinner fordi jeg ikke klarer å være med på aktiviteter eller gøyale ting lenger. Forsvinner fordi de tenker ” hun sier bare nei likevel”! Forsvinner fordi jeg ikke har krefter eller psyke til å delta på de samme tingene som før. 

Men hva med å vri på det folkens, hva med å heller møte mennesker på deres egne premisser, hva med å heller møte de der er i livet? Du trenger ikke bruke mye krefter på å finne på ting, du trenger heller ikke bruke mye penger på å gjøre noe, det eneste du trenger å gjøre, er å gi litt av din tid.

Det trenger ikke bety all verden for deg, men det kan bety hele verden for motparten. Jeg har selv opplevd hvordan det er å bli holdt utenfor, prøve så godt man kan men likevel er det ikke godt nok. Jeg vet så innmari godt hvordan det er å trosse angsten, inviterte til personalfest, og det dukker bare opp to stykker selv om du har fått svar fra tyve.

Jeg har en bønn til dere alle. Gå inn for å være et medmenneske, se andre mennesker for den de er og ikke for hvordan de burde være. Det er de enkle og små tingene som burde bety noe, ikke hvor mye penger man har eller hva slags utdanning man satser på. Hvem vet, kanskje kan du lære noe av å møte mennesker på andre premisser enn dine egne?

Herlige søndag  😊. Ute skinner sola og snøen ligger som et hvitt teppe på bakken. Denne søndagen blir okkupert av fotballkamper og litt ute aktivitet mellom slagene. Vi startet opp med 30 km skirenn for kvinner, og selvfølgelig tok Therese Johaug seieren hjem, Heia Norge!! 

Vi måtte jo og ut en tur, Jeg klarer ikke å sitte inne og se på at solen skinner. Det var deilig å kjenne at den har begynt å varme igjen. Isak er som vanlig full i energi, det eneste som hjelper på energibunten er å komme seg ut. Han har rullet, klatret, hoppet og svømt i snøen. Når jeg tenker :”nå er han nok sliten”, da er han på igjen, med full gass og høyere lydnivå enn noen gang før. Men nå er vi kommet oss inn igjen, og nå virker det som at han har fått frest i fra seg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Naboens stol på hengeren, var perfekt å leke i!

I dag spiller både Liverpool og United hver sine kamper, til stor glede for både mor og datter. Så det er ihvertfall ingen tvil om hva vi skal bruke tiden på idag. Jeg føler meg litt bedre i dag, klarte faktisk å få sove litt utpå morgenkvisten. Ja, helt til det kom en liten “arbeidskar” og begynte å kjøre senga mi opp og ned i mente, for han skulle kjøre betongbil og blanderen ( altså meg) måtte være med.

Jeg får virkelig gjennomgå. Han har lært seg med alt av fjernkontroller til alle tingene jeg bruker. “Gåmaskinen” min blir brukt som heisekran, han heiser seg selv opp og ned. Senga mi er blitt omgjort til betongbil, og det spiller liten rolle om jeg er oppi senga eller ikke, han hever både bein og rygg uavhengig. Så det er bare å holde seg fast, selv om jeg ikke klarer det 🤣.

Den som kunne ha vært flue på veggen her til tider hadde nok fått seg en god latter. Men han er nå omtenksom, spør alltid om det går bra for meg før han heiser meg opp, og er veldig opptatt av at jeg må ha sele på meg når vi kjører “betongbil”! “Er du inni betongbilen mamma”? Roper han, før han skrur på gassen og legger ut på tur.

En pirat må jo ha flagg!! 

Her er det altså full rulle fra morgen til kveld, og jeg ville ikke ha hatt det på noen annen måte. I går fant han ut at han hadde jo ikke sjørøver flagg! ” kaptein Sabeltann” må jo ha flagg!! Da var det ingen annen råd, mor måtte printe ut flagg fra nettet, og assistenten måtte mekke det sammen. Det er ikke så mye som skal til for å glede, og han var tydelig fornøyd og stolt over det nye flagget. 

Han er nå godt opplært. For når storesøster måtte gå midt i Liverpool kampen, og jeg sa til min mann at han bare kunne bytte kanal, da kom det fra den lille krabaten:“Neeei, det er jo kamp”!! Nå skal vi bare kose oss resten av dagen, og lade opp til enda en bursdagsfeiring i morgen, for da har eldstemann bursdag. Ha en trivelig søndag….

Dette våknet jeg opp til i dag! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I løpet av natten er det blitt full vinter igjen! Våren er lagt på is, og herr vinter har igjen meldt sin ankomst. Ja så fort snur det altså, men jeg ble rimelig sjokkert over mengdene som har kommet. Det ser ikke ut som det skal gi seg heller, for det fortsetter å lave ned.

Det var nå en gutt som var lykkelig når han våknet i dag. “Mamma, mamma, det har snødd, MASSE”! Det er alltid hyggelig med en værrapport tidlig på morgenen. Så når jeg endelig kom meg opp, kom gutten inn igjen , rød i kinnene, etter å ha vært ute og lekt i snøen.

Jeg var jo på kamp i går, og for en kamp det ble! Vi trosset både vær og vind, og jeg trosset formen, alt for å kjøre en time til bortekamp. Det visste seg tidlig at det skulle bli en jevn kamp, og det sto 1-1 til pause. Med nervene i høyspenn var det bare å gjøre seg klar til andre omgang.

Andre omgang hadde alt. Mål, straffespark som ble reddet av vår suverene keeper, og annullert mål. For motstanderen økte raskt til 2-1, og da var det opp til oss. Vi klarte å score et mål til, men det ble annullert av dommeren. Hvor er VAR når vi trenger den 🤣? Men helt klart en god kamp på tross av et litt surt tap.

På tross av tap, var min datter fornøyd med egen innsats. Jeg var ihvertfall fornøyd. Etter å ha vært ute med skade i mange måneder, ble jeg mektig imponert over det jeg så igår. Det er virkelig en utakknemlig jobb å være forsvarsspiller. De får sjelden eller aldri “kred” for noe uansett hvor bra de spiller, og det er altfor lett å skylde på forsvaret når noe går galt. Men det er akkurat derfor min datter spiller som midtstopper! Hun liker utfordringen, og trenger ikke ros for å prestrere. Så i dag vil jeg hylle alle forsvarsspillere, all ære til dere for den jobben dere gjør!! Dere står der sterke som noen bautaer, klare for å forsvare dere med nebb og klør. Stå på videre, vi trenger dere!! 

Jeg fikk meg en aldri så liten overraskelse i går. Ja, jeg fikk faktisk sjokk! Jeg og min kjære har vært sammen i omtrent 12 år nå. I løpet av disse årene har jeg fått blomster kun en gang, men igår på selveste kvinnedagen glimtet han altså til. Tårene og snørret rant, mens jeg hulket frem, “tusen takk”! Jeg var jo så dårlig i går og trengte virkelig en oppmuntring. Da gjorde det ekstra godt å bli gjort litt stas på.

Nå skal jeg nyte resten av dagen med mine kjære. Isak har i dette øyeblikk tredd på meg nisselue, for nå skal vi til Nordpolen å hente gaver. Nyt dagen….