Herlighet hvor skitne vinduene mine er! Det oppdaget jeg nå, lurte litt på om det var tåke ute, men det var bare vinduene som var møkkete. De er full av små fingeravtrykk, lurer på hvem sine hmmm… Jeg syns jeg ser antydning til merke etter en liten nesetipp og en munn.
Vinduskarmen er populær blant både hund og barn. Begge skal helst ligge i karmen til enhver tid. Der har de overblikk over området og kan passe på at det ikke kommer “tyver” som Isak sier. Men nå tror jeg vi må vaske de snart, men ikke i dag….
Jeg har fryktelig kort lunte for tiden. Den minste ting vipper meg av pinnen. Jeg er lei av å måtte forklare, organisere og få hjelp til den minste ting. Kan de ikke bare lese tankene mine så slipper jeg å måtte forklare hver minste detalj. Av og til føler jeg at jeg må tenke for alle i husstanden. Jeg tror faktisk jeg trenger en husmorsferie.
Men jeg må nok bare vente, det blir ikke noen reise før til påske. For da skal vi nemlig til Gol og bo på Pers hotell i 4 dager! Gjett om jeg gleder meg til å komme seg vekk og bare være med familien. Jeg er fryktelig glad i assistentene mine, men av og til trenger jeg litt “fri”, og da er det godt å kunne reise bort litt uten assistanse.
Ute holder været seg, Det har heldigvis ikke begynt å regne som tidligere meldt. Isak og min mann er allerede kommet seg ut. Men jeg har faktisk ikke tid enda, for jeg må få med meg 3 mila til kvinnene. Hva er “Therese Johaug” egentlig lagd av?? Vi er ikke halveis engang, og hun har allerede rykket ifra. Ja om dette holder helt inn så blir jeg mektig imponert.
Reporteren er i ihvertfall helt sikker på at vi har tatt gullet allerede. Jeg derimot tar ingenting på forskudd, for alt kan skje enda. Planen var å gå ut etter skirennet, men nå kommer det bare flere og flere mørke skyer, så det spørs om jeg ikke er så heldig likevel. Jeg hadde planer om å henge opp en blomsterkasse som mine foreldre kom med. En blomsterkasse full av nydelige blomster og tulipan løker.
Det blir nok en stille og rolig helg. Alle de største barna er borte på hver sine overnattinger, og det merkes på hele energinivået i huset. Det blir fryktelig stille når de er borte, ingen høy musikk fra kjelleren, ingen syngende datter på kjøkkenet og ingen som roper “mamma, mamma”. Det er vel bare å nyte det mens man kan, for det er ikke ofte jeg har litt alenetid.
Jeg hører det “brummer” uti gaten her. Det er tydelig at min mann og Isak har fått låne firhjulingen til naboen igjen. Han var helt oppe under taket før han for ut, så han trengte virkelig å få seg en tur ut. Det er ikke mange timene inne før det begynner å krible i den lille kroppen, og da er det ingenting annet som hjelper enn å komme seg ut.
Nå nærmer det seg slutten av skirennet, og det ser ut som om dette går veien. Så nå skal jeg heie litt til, og så får jeg se om jeg kommer meg en tur ut. Fortsatt god helg….
