20 år…

I dag våknet jeg opp med en følelse av av savn, for første gang kan vi ikke feire dagen din sammen. Rett før jul reiste du over fjellet med kursen mot ditt neste eventyr, og selv om det var vinter og dårlig vær så nølte du ikke med å kjøre alene over fjellet. Det sier mye om deg som person, du tar enhver utfordring på strak arm.

I dag er det 20 år siden du kom til verden, men for meg føles det ut som i går. Jeg kan enda føle lykkerusen når jordmoren la deg på mitt bryst for første gang, jenta jeg hadde ønsket meg var endelig kommet til verden. Ventetiden ble lang, du hadde det tydeligvis for godt inn i magen min. Termindatoen ble satt til selveste nyttårsaften, men når rakettene ble fyrt opp og du ikke var kommet enda skjønte jeg at ventetiden kom til å bli lang.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Seks dager over tiden lot du meg vente, men når du først var klar kom du i rekordfart. Din far ble lettere nervøs når han hørte at riene kom så tett, og i følge jordmoren kunne det ha endt med hjemme fødsel eller i bilen på vei opp til sykehuset. Din far har aldri kjørt så fort som den kvelden, og fra vi kom inn på sykehuset gikk det 45 minutter til du var født.

Livet med deg har vært et eventyr, og allerede fra du var liten skjønte jeg at du kom til å ta livet med storm. Du var høyt og lavt når du var liten, og du skulle gjøre alt det brødrene dine gjorde. Hjertet i halsen fikk jeg føle på flere ganger, og du snek deg unna hver gang vi snudde ryggen til. Jeg husker enda den dagen din far tok deg med ut for at jeg skulle få gjøre husarbeid, mens far pratet med naboen grep du sjansen.

Tre år gammel tok du med deg trehjulsykkelen og satte kursen mot den bratteste bakken i nabolaget, jeg fikk sjokk når jeg så deg på toppen av bakken fra vinduet. Vi har virkelig fått løpt beina av oss til tider, du har vært bestemt helt siden du var liten. Men når barneårene var lagt bak deg roet du deg, du ble så fornuftig at jeg nærmest måtte tvinge deg ut på glattisen.

Det har vært mange forskjellige fritidsaktiviteter på deg opp i gjennom, men så fant du fotballen. Du hatet å tape kamper, og selv om det var en lagsport så la du alle tap på deg selv. Jeg husker enda hvor frustrert treneren din var, men det hun ikke så var lidenskapen din til å alltid bli bedre. Så ble jeg syk, og du skjønte at du måtte bli voksen lenge før tiden. Det var da jeg så det, din evne til å stå rak selv om det stormet rundt deg. Fotballen ble din livbøye, og høydepunktet ble når du på overtid i ekstraomgangen scoret det avgjørende målet i finalen på Norway cup!

Nå er du voksen og er i ferd med å starte ditt eget liv, og på mandag skal du inn i militæret. Jeg kjenner på et savn i dag min kjære datter, men du skal vite at jeg er så stolt av deg. Takk for alt du har gitt meg, jeg er så glad for at jeg har fått følge deg så lenge. Vi er like du og jeg, vi har mange av de samme interessene. Men det jeg er mest stolt over er at du alltid har vært tro mot deg selv, du har aldri latt andre få bestemme hva du skal eller ikke skal gjøre.

Vi har delt mye sammen, og det er ikke lenge siden vi flydde paraglider sammen. Jeg håper vi får flere opplevelser sammen men uansett så har du gitt meg en fantastisk reise. Jeg er sikker på at du når alle dine mål her i livet, og militær tjenesten klarer du nok med glans. Jeg pratet med deg i dag på Messenger og da sa du “Jeg kommer ikke hjem før de kaster meg ut”, så jeg er ikke redd for at du ikke skal komme deg gjennom. I dag er det din dag og jeg roper et høyt HURRA , gratulerer med dagen jenta mi, jeg elsker deg 💖…