I dag gikk turen til Voss. En kjøretur på ca 10 mil. Jeg har en god venninne som bor der, og som jeg har kjent i ca 12 år. Hun og familien flyttet til Vardø ett år etter oss og vi fant tonen med en gang. Hun er en humørspreder uten like, rappkjeftet og som meg, sier ting rett ut. Jeg vet bestandig hvor jeg har henne og hun er god som gull. Vi har delt mange stunder sammen og jeg setter uendelig stor pris på henne.
Første stopp på turen var Dale. Der har de en outlet butikk som det bugner av flotte ting og klær i. Jeg har vært der før og da så jeg en stor og flott lykt som jeg hadde lyst på. Så idag kjøpte jeg en julegave til meg selv, og til mitt hell var den på tilbud også.
Den kjøreturen til Voss virker utrolig lang hver gang. Dårlige veier og trege sjåfører hjelper ikke akkurat på. Det skjer så mange ulykker på akkurat den strekningen at det er bare å passe på. Det verste er de mange farlige forbikjøringene som enkelte foretar seg. De kan ikke være mye glad i livet spør du meg. Men vi kom oss nå helberget frem og da var det bare å innta plass på kafé en og bestille oss noe godt. Jeg liker egentlig ikke å spise ute for folk glor sånn. Ikke skjønner jeg hva det er som er så fascinerende med å se på noen som blir matet. Men jeg hadde ikke så mye valg idag for mat måtte jeg ha. Jeg er blitt litt flinkere til å overse disse menneskene, men jeg kjenner det i hjertet hver gang jeg opplever det.
I går kveld oppdaget jeg til min fortvilelse at jeg hadde glemt noen gaver. Jeg synes det blir flere og flere å kjøpe til hvert år. Men kanskje det er fordi det er kun meg som ordner med julegavene, min kjære mann melder seg ut hvert år. Men til neste år blir det andre boller, da vil han få utlevert en liste, så kan han værsågod få bryne seg han og. Jeg gleder meg allerede 😂
Som jeg tidligere har skrevet om så er det virkelig utfordrende å gå på kjøpesentre, spesielt i disse dager. Men det er en ting jeg ikke har nevnt før, plass i butikkene. Man skulle tro de hadde regler og krav for hvor mye plass de skal ha mellom hyllene. Men kanskje det ikke er sånn?? Jeg opplever til stadighet å kjøre meg fast, velte kasser overende eller å måtte rygge hele veien ut igjen. Noen butikker er det faktisk ikke mulig å komme inn i på i det hele tatt. Jeg blir frustrert og lei meg på alle oss rullestolbrukere sine vegne. Det er ikke rart at jeg tyr mest til netthandel. I dag klarte jeg det altså igjen, det sto noen esker oppå hverandre på gulvet og sperret deler av veien videre. Jeg er som regel flink til å beregne hvor mye plass jeg må ha, men ikke idag. Så da fløy det esker overalt og jeg satt midt i kaoset. Det eneste jeg priset meg lykkelig over var at det ikke var noe knuselig. Det kunne fort ha blitt en dyr affære.
Til tross for dette, så har vi hatt en fin tur. Det beste var å få tilbringe litt tid med en god venninne, og få overlevert julegave. Nå ser jeg igjen frem til en rolig kveld hjemme med mine kjære, tenne stearinlys og kanskje finne en film vi kan se sammen. Nyt kvelden alle sammen….
