Tenk at vi har 2 års bryllupsdag i dag. Vår historie startet i Vardø år 2008.
Jeg hadde bodd i Vardø i ca to år. Det var sommer i luften og jeg var på jakt etter en ny plass og bo. Tilfeldighetene ville det slik at min nye nabo skulle vise seg å bli min ektemann. På den tiden var jeg nylig blitt singel, og var overhodet ikke på jakt etter noe nytt forhold. Fokuset mitt lå på barna og tilbringe tid med venninner. Vi var en jentegjeng som pleide å dra ut en gang i blant. Norpol kro var det naturlige samlingspunktet for byen.
Akkurat denne kvelden var du og ute. Du sto og hang med baren. Det var tydelig at du hadde fått en for mye innabords da vi kom i snakk. Du opplyste meg om at vi var blitt naboer, noe jeg ikke hadde fått med meg. Jeg ble nok litt skeptisk når du overøste meg med komplimenter, du hadde til og med lagt merke til at gressplenen min trengte å bli klippet. Men det var ingen problem, det skulle du ordne dagen derpå. Jeg tenkte :”jada, helt sikkert “.
Jeg jobbet i hjemmesykepleien på den tiden, og jeg hadde senvakt dagen etter. Så jeg tok det med ro denne kvelden. Dagen etter for jeg på jobb som vanlig. Jeg hadde nå mine faste oppdrag i byen og kjørte nå rundt i byen. I en av pausene mine måtte jeg hjem for å hente matpakken som jeg hadde glemt å ta med meg. Og der ser jeg deg. I full gang med gressklipperen mens svetten siler. Jeg fikk sjokk, han hadde faktisk holdt ord. Han inviterte meg på middag dagen etter. Det ene førte til det andre, og etter en stund sammen bestemte vi oss for å flytte sammen. Det var jo bare å bære tingene rett over gaten.
Vi har nå holdt sammen i 11 år, hvorav vært gift i to år. Vi har hatt mange fine stunder sammen og skapt mange minner. Jeg er så glad og takknemlig for at det ble oss to. Nå når vi er inne i de utfordrende dagene og det stormer som verst rundt oss, står du der sterk som en bauta og støtter meg gjennom tunge dager. Jeg elsker deg min kjære og håper vi ennå får mange dager sammen….
