Jeg har alltid elsket fart og spenning, oppleve nye ting og delta på aktiviteter. Dette går ikke lenger. Men hvorfor må det være sånn?? Jo fordi hjelpemidlene stopper deg. All ære til Nav som tilrettelegger for barn med funksjonshemninger, det finnes utallige hjelpemidler som tillater barna og delta på aktiviteter. Sitski, pulker og kule kjøredoninger som er bygget for ulike terreng. Dette gir jeg tommel opp til, men hva med oss voksne?? Jeg er ihvertfall ikke skapt for å sitte inne og sture, men det virker som om Nav er av en helt annen oppfatning. For det er lite eller ingenting de kan tilby. Jeg har et ønske i år om å få være med barna i slalåmbakken. Her hadde Sitski vært en løsning, god sittekomfort og enkel for ledsager og styre i bakken. Tenk for en opplevelse det ville vært å kunne suse ned bakkene, kjenne suget i magen og vinden i håret… Men så har vi alle de negative menneskene på kontorene som sier : “tenk på hvis du faller”, ” du må tenke på konsekvensene”, og ” dette er ikke mulig for deg”. Og som om ikke det er nok så tilbyr de ikke slike hjelpemidler til oss voksne, da må vi kjøpe selv. Jeg sier som Stephen Hawking pleide å si : “ingenting er umulig, det er bare deg selv som setter begrensningene. I mitt tilfelle er det mangel på hjelpemidler som stopper meg. La meg nå få lov til å leve livet til det fulle, la meg få lov til å ha det gøy mine siste dager, for jeg vil leve NÅ!!! Slutt med å sette begrensninger på vegne av oss, bli heller med på skape en aktiv hverdag med latter og glede.
Jeg fant for en stund siden en helt rå doning på vinterføre, Ziesel sport heter den (se bildet under). Tenk på alle mulighetene den kunne gitt meg, den kjører opp terreng lett som bare det, tar seg frem uansett føre og kan komme opp i en hastighet på 30 km/t. Den har også batteritid på hele 5 timer og det beste av alt, den lå i hjelpemiddeldatabasen slik at det var mulig å søke på den. Og tro du meg, jeg ringte rett til ergoterapeuten og ba henne om å undersøke. Dette kunne jo gi meg en mulighet til å komme meg på fjellet igjen…. Men igjen stoppet det hos Nav. Ifølge dem var den for dyr og lite brukervennlig for min del, dette på tross av at leverandøren var villig til å tilpasse den til meg. Nei, Nav vet tydeligvis best. Men jeg fikk meg ny utestol, en stol som går knapt i 10 km/t, batteriet varer i ca 3km før det må lades og den er fullstendig uegnet på vinterføre. Det verste av alt er menyen på den, og her lurer jeg på hva ingeniørene har tenkt. For den er utstyrt med både blinklys, fløyte og telefon oppkobling. Ta feks blinklyset, forestill deg at jeg kommer kjørende, bak meg har jeg en bil og jeg ønsker å signalisere at jeg skal til høyre. Da må jeg først stoppe helt opp, trykke på en knapp for å aktivere menyen, bruke joysticken til å bla meg gjennom tre alternativer, trykke på knappen igjen for å aktivere blinklyset, bla meg helt tilbake igjen, trykke på knappen igjen for å aktivere kjøring og så kan jeg til slutt kjøre… Phu, kjenner jeg blir svett bare av tanken 😓. Samme prosedyre er det med fløyten, og skal jeg bruke den for å varsle de fremfor meg, så vil de uansett være borte lenge før jeg i det hele tatt rekker å aktivere fløyten. Tenk at disse funksjonene ikke lar seg bruke mens man kjører. Skulle likt å se den bilen med samme brukervennlighet , “bare vent litt, jeg må bare blinke først, så kan vi kjøre igjen”. Jeg var veldig positiv når de koblet tlf min opp til rullestolen, men de glemte å si at jeg aldri kom til å rekke å ta den før motparten legger på!!! Lenge leve galskapen… Så nå sitter jeg her og drømmer om hvordan hverdagen kunne vært og håper Lottokupongen slår til, for da blir det andre boller….
