I dag er det min dag. Jeg elsker bursdager, nå mer enn før. Når man lever på lånt tid så får bursdager en helt ny betydning. Nå har jeg levd med sykdommen i over tre år, og for hvert år som går så føler jeg at jeg har flyttet grensen litt lenger frem.
Jeg sto tidlig opp i dag, for vi hadde planlagt en liten fornying. Ingen bursdag uten å pynte seg litt. I går var jeg så heldig å få gave av en venninne, en fin bukse og topp jeg kunne bruke i dag. Den ene assistenten min er utdannet frisør og det kommer godt med her i huset. Så nå er jeg klar for helgen og festligheter, med nykrøllet hår og lakkede negler. Ønsker dere alle en fin fin fredag.
0 kommentarer