Har jeg fortalt deg om en øy, en øy langt ut i havgapet, en øy der himmel møter hav, en øy som ofte blir omtalt som paradis? Der har jeg bodd, nærmere bestemt Vardø i Finnmark.
Om du har vært så heldig som meg og har bodd i Vardø så glemmer du aldri plassen. Øya, folkene og naturen kryper under huden på deg 🧡
Jeg elsket vintrene i Vardø. Naturkreftene som slo inn mot land, snøstormer som medførte at skolen ble stengt og vinden som kunne ta godt tak i deg og rive deg til havs om du ikke klarte å klamre deg fast i noe. Etter stormen kom stillheten, i form av speilblanke vidder, puddersnø så langt øyet kunne se, og nordlyset som danset over himmelen.
Folkene som bor i Vardø er en egen spesiell rase. De lar seg ikke knekke, de stiller opp for hverandre og utøver en gjestfrihet som du knapt har sett maken til. Jeg var så heldig at jeg fant mannen i mitt liv på denne øya, men jeg har og fått venner for livet. Håpet mitt er at jeg skal klare å besøke øya i mitt hjerte en gang til før det er for sent. Kanskje sitte i en pulk bak en snøscooter og flyte over disse speilblanke viddene.
Jeg vil oppfordre alle til å ta dere en tur til Finnmark, stedet der somrene er dobbelt så lange siden sola aldri går ned, nordlyset som tar deg med på en utenomjordisk reise og kjærligheten fra menneskene som varmer deg en kald vinterdag. Velkommen til øya i mitt hjerte…..
