Ikke vet jeg hva som skjedde, men Mai måned kunne ikke fått en bedre start. Det har vært en kald vår så langt, ja jeg kan faktisk ikke huske at vi har hatt det så kaldt på denne tiden. Derfor fikk jeg litt sjokk i går når jeg omsider kom meg ut, for noen hadde tydeligvis funnet frem til rett bryter og skrudd den på.
Det første tegnet på at utetemperaturen hadde økt fikk jeg av gubben, lavmælte gloser kunne høres fra terrassen. Men det var først når han kom inn i stua at jeg skjønte hvor heldig jeg var som hadde fått han levende hjem fra Spania, rød som en hummer i topplokket kom han nærmest krypende inn verandadøren.
Det tok ikke lang tid før korte buksa kom på, og det var da jeg skjønte at her måtte jeg bare komme meg ut. Grunnen til at jeg ikke kom meg ut før utpå ettermiddagen var på grunn av en liten gutt, eller det vil si rommet til en liten gutt. Nå er det fire år siden gubben måtte bytte rom med en liten gutt, og på fire år har det hopet seg opp med leker.
Det er umulig for meg å ha kontroll på et rom jeg ikke kommer meg opp på, så jeg ante ikke hvordan det så ut der oppe. Men de siste ukene har jeg forstått på de rundt meg at noe måtte gjøres, for når gjesterommet må tas i bruk for å få plass til alle lekene sier det seg selv at rommet til en liten gutt er fullstappet.
Det er umulig og overlate slike gjøremål alene til assistentene, og hadde jeg overlatt den jobben til gubben hadde ikke en liten gutt hatt noe igjen. Da hadde alt gått på dynga, så det tok jeg ikke sjansen på. Jeg skjønte at skulle det bli orden på sakene til en liten gutt så måtte jeg opp, og i går var en perfekt dag til å begynne.
Så i går fikk jeg meg en tur opp trappa, og det var gubben som bar meg opp. Jeg har som sagt ikke vært der oppe på fire år, og når jeg kom opp fikk jeg jeg sjokk. Det fløt over av ting på rommet til en liten gutt, hele gulvet var dekket av leker. Det var nesten ikke plass til meg på gulvet, jeg ble svett bare av synet. Det tok oss fire timer for å få kontroll over rotet, og halvparten av lekene måtte fjernes for å få oversikt.
Men det måtte gjøres for at en liten gutt skulle få plass til skrivepult og datamaskin, og belønningen for arbeidet fikk vi når en liten gutt utbrøt “Tusen takk, nå har jeg et luksus rom”. Det er lenge siden jeg har sett en liten gutt så fornøyd, han strålte når han satte seg ned med datamaskinen på rommet sitt. Etter fire timer kunne jeg endelig komme meg ut og nyte solen, og når mine foreldre kom ble grillen fyrt i gang for første gang i år.
Så Mai måned kunne ikke fått en bedre start, og takket være min nye assistent kom vi i mål slik at vi kunne nyte resten av 1 Mai ute. Vi fikk en herlig ettermiddag ute på verandaen, og alle var så fornøyd med jobben som var gjort på rommet til en liten gutt. Men den som var mest fornøyd var en liten gutt, vi fikk han nesten ikke ned fra rommet i går kveld…
PS : Nå sitter jeg ute på verandaen i 25 grader og blogger, livet kunne ikke blitt bedre 😍
jeg ønsker dere en fin vår, Vivian! Kanskje dette været som kom nå gjør at det blir mange turer ut for deg. <3 Hils alle, spesielt til Marcus! 🙂
Stor klem