Her i Bergen bøtter det ned som vanlig, det har ikke vært mange finværsdager i det siste. Likevel er vannmagasinene tomme, og når vi i tillegg skal forsyne andre land så må vi betale i dyre dommer.
Ikke rart rullegardinen til gubben har gått ned, jeg tror vi er mange som føler på håpløsheten nå. Gubben har nå innført mange tiltak i huset, og når det gjelder gubben så skal det handles først og evalueres etterpå.
Strømregningen denne måneden var heldigvis innenfor normalen, men vi regner med neste måned vil bli vesentlig høyere.
Jeg skjønner ikke at våre folkevalgte tillater dette, for slik jeg ser det vil vinningen gå opp i spinningen når de nå må sette inn tiltak for å hjelpe de som ikke klarer å håndtere disse strømregningene.
Men når det er sagt, hva vet vel jeg, jeg er jo bare en enkel mann (eller kvinne) i gaten.
Nok om det, jeg orker ikke tenke på strømmen i tillegg til alt som foregår. Helt ærlig så sitter jeg med en dårlig følelse, det lille håpet jeg har henger i et tynt snøre.
Jeg prøver å gjøre alt jeg kan for å slappe av, slippe skuldrene ned og tenke på andre ting. Men det er jaggu lettere sagt enn gjort, for jeg føler det henger en mørk uværssky over hodet mitt som er i ferd med å sprekke opp hvert øyeblikk.
Heldigvis skjer det andre ting her i huset, og forhåpentligvis får jeg oppfylt et ønske neste uke som jeg har hatt i lengre tid.
Husker dere veggen i stuen jeg har hatt lyst til å fjerne? Ja den vil mest sannsynlig bli fjernet neste uke. Sønnen til tremenningen min jobber i et snekkerfirma, og de har påtatt seg oppdraget med å gjøre to stuer om til en.
For når vi bygget på huset her etter jeg ble syk så ble det laget en slags vinterhage i huset, og det var da vi også satte opp en skillevegg mellom den gamle stuen og den nye.
I to år har jeg sittet inne i den nye stuen, for utsikten her er fantastisk med alle vinduene. Problemet er bare at det ikke er plass til hele familien i denne nye stuen, og det har ført til at jeg har følt meg litt utenfor til tider.
Men nå ser det ut som vi endelig skal få en stor stue, og jeg gleder meg såååå mye.
Så neste uke blir det kaos her, men det er akkurat den rette typen kaos.
Jeg gleder meg til å ommøblere en ny stor stue, det gir meg en mulighet til å få tankene over på noe helt annet for en stund.
Endelig et nytt prosjekt å sette fingrene i, nå kan vi samle familien i en stue igjen.
Nå får jeg ønske mitt oppfylt om å bli ferdig til jul, og det i god tid før kommunen eventuelt river bort BPA ordningen. Det er nettopp denne friheten jeg mister med en ny ordning, jeg får knapt nok hjelp til å henge opp et bilde på veggen.
Så enda godt vi får ordnet dette nå, for nå har jeg i det minste hjelp til å vaske under bordet…
Knusing av vegger høres ut som en god plan akkurat nå. Godt å få noe annet å tenke på – i det minste innimellom.
Ja det er akkurat det jeg trenger nå.
Moro å forandre litt i hjemmet, jeg har også en vegg jeg veldig gjerne vil fjerne. Men, jeg får bare vente til min gubbe er klar 🤞😁
Ja skulle jeg ha ventet på min gubbe så måtte jeg vel ha ventet i noen år til 😅 Tror det er best å overlate arbeidet til fagfolk, gubben er flink til mye men noen snekker er han ikke 😊
Ja da er det greit å få andre i sving. Jeg har en som er sånn at HVIS jeg hadde satt i gang selv eller fått andre til å gjøre det så hadde han ikke likt det. Han vil veldig gjerne være med eller gjøre alt selv 👏🏻😊
Så jeg, jeg MÅ vente på klarsignal, «tør» ikke annet 🤭🤭🤭
“Skomakerens barn” er det noe som heter. Passer perfekt her hos oss. Med en mann som er bygningsingeniør/snekker, skulle en tro vi fikk orden på restaurering, og snekkerarbeidet her, men den gang ei…. Må leie inn hjelp skal vi få gjort noe her hjemme…🙈