Forrige helg handlet det bare om å holde ut, med gubben borte og delvis ustabilt vær var det ikke så mye å finne på. På mange måter føles det ut som om jeg har hoppet over en helg, derfor gledet jeg meg ekstra mye til denne helgen. Det beste var at det var meldt fantastisk bra vær, og det måtte selvfølgelig utnyttes.
Så i dag hadde jeg ikke samvittighet til å ligge lenge, og når de første solstrålene begynte å danse rundt i rommet måtte jeg bare komme meg opp. Det viste seg at gubben og jeg var helt på bølgelengde i dag, for han som meg var klokkeklar på at jeg skulle ut i dag. Etter et raskt morgenstell ble jeg plassert i rullestolen, frokosten skulle nytes ute i dag.
Det var et skarpt drag i luften til tross for en skyfri himmel, men det tok ikke lang tid før jeg kjente solen varme. Jeg syns våren har vært fryktelig sein i år, i hvert fall med tanke på temperaturer. På denne tiden i fjor hadde jeg plantet meg ferdig ute, men i år er det kun stemorsblomster som har kommet i krukkene.
Heldigvis ser det ut som om frøene jeg sådde i Februar nå har blitt herdet nok til å stå ute, enkelte har faktisk vokst så mye at det er tid for å plante de om. Jeg satt helt i min egen verden når jeg plutselig hørte en motordur komme opp på tunet, og plutselig sto mine foreldre på verandaen. Det var takket være mine foreldre at jeg fikk gubben gubben til å gjøre en jobb for meg, så det passet veldig bra at de kom når de gjorde.
For elleve år siden var jeg så heldig som vant en konkurranse, og premien var en daybed. Den har stått oppe med grillhytten i alle år, men siden den har blitt lite brukt etter jeg ble syk så tenkte jeg det kunne være lurt å flytte den ned i hagen. Det var det jeg ville ha gubben til å gjøre i dag, og når mine foreldre kom grep jeg muligheten.
Møblene har holdt seg godt med tanke på at de har stått ute i alle år, men kalesjen som var over er ødelagt for lenge siden. Jeg har prøvd å lete på nettet etter nytt trekk, men det har ikke vært mulig å finne. Men kalesje eller ei, den er fullt brukende som den er. Jeg skal kjøpe noen puter som kan være i ryggen, men det er det eneste som mangler.
Ut på ettermiddagen kom min eldste sønn innom, og han hadde med seg noe som ga gubben stjerner i øynene. Det viste seg at han hadde hatt stand for butikken som han er daglig leder for, og med seg i bilen hadde han en kjørbar gressklipper. Hvert eneste år fylles nabolaget med gloser når gubben må klippe gresset, for mesteparten av hagen ligger i en bratt skråning. Så når min sønn freste opp skråningen lett som bare det ble gubben som en unge på julaften, men det tok slutt når vi hørte prisen, gubben skal klippe mye gress før vi kjøper en klipper til 200 000…
Koselig med litt forandring i hverdagen:)