Kroppen min er temmelig utkjørt i dag, jeg føler meg litt som en potetsekk. Men det gjør ingenting, for gårsdagens begivenhet var virkelig verdt det. Herlighet for noen flotte ungdommer vi har, de er rett og slett fantastiske, og jeg ble mektig imponert over de alle sammen igår 💜
Det ble underholdning på høyt nivå, med både sang og dans. Kvelden bød på det meste, det ble både latter og tårer, ja det ble hele pakka. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk muligheten til og oppleve denne kvelden, det er slike begivenheter som setter spor i hjertet, det er slike dager jeg lever for.
Tenk at jeg også har gått på den samme skolen, jeg også har stått på den samme scenen i den samme gymsalen for å opptre. Og nå har tre av mine barn fullført grunnskolen på den samme skolen som meg. Det er rart å tenke på at vi har gått i de samme gangene å tråkket, sittet i de samme klasserommene, både mor og barn.
Det er rart hvordan skjebnen spiller inn. For når jeg flyttet fra Vardø for noen år siden, så hadde jeg aldri sett for meg at mine barn skulle ende opp der jeg startet. Så nå henger vi alle på veggen til Kyrkjekrinsen skole, det var som å gå ned “Memory lane” igår. For der på veggen henger klassebildet fra min klasse , og like bortenfor henger mine barn.
Det var mange minner som kom tilbake i går, både gode og dårlige. Jeg satt med en klump i halsen under hele seremonien. Alle tre barna har laget et selvportrett på skolen, dette er tradisjon tro, og igår fikk jeg min datter sitt med hjem. Nå irriterer jeg meg over at eldstemann har klart å rote bort sitt, jeg håper vi klarer å finne det igjen, for da er samlingen komplett.
Så nå sitter jeg her utslitt men lykkelig. Lykkelig over å ha fått deltatt på en stor dag, og fryktelig stolt over alle mine barn. Denne torsdagen blir nok fin, det gjorde heller ikke noe at skattepengene kom i dag, det var prikken over i en 😊…
