Tilbake til hverdagen??

For gubben var det tilbake til hverdagen igjen idag, men for meg var det helt annerledes. Kl 08.00 gikk skyvedøren opp med et brak, en liten gutt mente at nå var det på tide for mor og stå opp. Jeg er ikke skapt for tidlige morgener lenger, tror rett og slett jeg er blitt for gammel. Selv om jeg er omringet av assistenter som kan ta seg av en liten gutt til jeg står opp, så hjelper det ingenting.

Mellom 08-10 får skyvedøren virkelig kjørt seg, det er et under at veggen står enda. Ja for de dyktige snekkerne som satt opp utbygget har sovet i timen, det er så mange feil på dette bygget, deriblant en vegg som ikke er festet nede. Så hver gang en liten gutt river opp skyvedøren ligger jeg og skjelver i senga, blir dette dagen da veggen detter ned?

Starten på denne uken kunne ikke vært mye dårligere, ihvertfall ikke når det gjelder været. Derfor er det ikke bare skyvedøren som har fått kjørt seg, det samme har jeg. Det kan ikke finnes flere troll i denne verdenen, vi har tatt de alle. Og dersom jeg hører om en eneste Prinsesse en gang til idag, ja da rømmer jeg til fjells. Hvor er ønsketransporten blitt av? Jeg trenger noen sterke menn!

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Heldigvis har min datter avlastet meg litt, de har blant annet bakt noen nydelige boller. Jeg tror min datter er i ferd med å overgå meg på bollefronten, for skillingsbollene idag var helt nydelige. Det er godt å se at jeg har lykkes med å lære noen av mine kunstner videre, og nå har familien sikret seg boller for fremtiden i det minste.

Været skal visst bedre seg til helgen, og jeg håper virkelig det slår til. Faktisk er det meldt kanonvær og varmegrader, noe som er sårt etterlengtet. Vi har ikke assistenter heller til helga noe som egentlig passer meg bra, og det beste av alt er at gubben meldte seg frivillig til å ta vaktene. Så jeg har håpet om å gjøre noe koselig, kanskje ta en dagstur en plass.

Men når jeg ser ut av vinduet idag så er det ingen lysning og spore, skulle nesten tro sola hadde forsvunnet for godt. Håpet er at det kanskje blir litt bedre imorgen, så jeg og en liten gutt kan komme oss ut litt. Det blir lange dager når man bare må være inne, og for å være ærlig tror jeg ikke veggen tåler en innedag til.

Jeg var ihvertfall glad for å se gubben komme hjem, og da var jeg snar med å stenge meg inne i min lille stue. Så nå sitter jeg her mett og god etter to skillingsboller, og drar på smilebåndet av lydene jeg hører. For nå er en liten gutt i full gang igjen, men denne gangen er det ikke meg som får gjennomgå…

PS : Nakken er nesten tilbake til normalen 😊