Tiden står stille

Rundt et lite fuglehus yrer det av liv, rett utenfor et lite vindu ser jeg livet spire opp på ny. Jeg ser skyene som hastig farer avsted, i takt med storbyens pulserende klokke.
Men inni en liten stue står tiden stille, stillheten fyller et lite rom.

 

Så stille at tankene kan høres, små indre tanker som stadig skifter kurs.
Noen ganger blir de overdøvende, små tanker tar over alt.
Stille prøver jeg å trekke pusten, men det er som om rommet er fri for luft.
Gjennom et lite vindu ser jeg livet, men inne i en liten stue kommer døden krypende.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

 

Jeg kan føle hvordan mine indre demoner river og sliter i meg, ute er det vindstille men inni meg blåser det opp til storm.
Enkelte ganger har jeg bare lyst til å forsvinne, ja noen ganger virker selv døden befriende. Livet utenfor et lite vindu virker med ett så uoppnåelig på slike dager, som om det ikke er plass til meg lenger.

 

Men så blir stillheten brått brutt, et lite hus våkner til liv igjen.
Jeg ser alle mine kjære sittende rundt bordet, latteren over dagens mange hendelser fester seg i fire vegger. Fra en stol ser jeg de, og selv om de sitter i samme rom så får jeg en følelse av å være utenfor. Jeg står på utsiden og ser inn på de, helt stille blir jeg sittende å studere de.

 

Samtalen flyter lett rundt bordet, dagens hendelser har vært mange.
Men for meg har tiden stått stille, dagene flyter over i hverandre.
Det er da jeg føler på det som mest, ensomheten over livet vender tilbake.
En ensomhet ingen helt forstår, men som mange likevel føler på.
Fra et lite vindu ser jeg livet fare forbi, men inne i en liten stue står tiden stille…