Jeg er sliten i dag , ballen full av problemer slutter aldri å rulle.
Uansett hvilken vei jeg ser så er de der , utfordringene står i kø.
Høye som fjell ruver de over meg , sakte men sikkert omringer de meg en etter en.
Rømningsveier eksisterer ikke , alt du kan håpe på er at du finner en liten sprekk der du kan få litt fred.
Du kan tro jeg ble provosert når jeg så hva en helsebyråd hadde svart , ja jeg ble mer provosert enn begge de to ufine mailene til sammen. På et kontor sitter de , bak lukkede dører gjemmer de seg bak fine setninger og fraser. Ja for det ser jo så fint ut gjør det ikke? At en helsebyråd har samme filosofi som oss? Men sine medarbeidere kan hun ikke svare for , alt hun kan gjøre er å “håpe” på at de lytter.
Takk og lov for små lysglimt sier jeg bare , og ikke minst takk og lov for dere lesere. Gubben ble spesielt glad i deg når han kom hjem , nok engang hadde bloggen til kjerringa kommet han til unnsetning. For i går kveld ble jeg kontaktet av en dame , og hun kunne fortelle at arbeidsplassen hennes hadde ved til salgs. Så da var det bare for meg å sende assistenten bort for å hente , og plutselig var fire sekker ved trygt plassert under taket på yttersiden her. Så tusen takk kjære Wenche , nå slipper gubben rive ned huset i jakt på fyringsved.
En liten tass har også fått tankene mine over på noe annet , jeg er så glad for at vi tok det valget om å skaffe oss en ny hund. Han gir meg så mye glede hver eneste dag , og det skjer stadig noe nytt med en liten valp i hus. Nå er han blitt så tøff at han jager hjemmesykepleien rundt her , hver gang de kommer inn med sine blå skotrekk på er han klar for jakt. Men ingenting slår mor sine bare tær , de er blitt et fast frokostmåltid hver eneste dag.
Nå har han oppdaget det samme som vår forrige hund , nemlig at varmekabler er gull verdt. Vi fikk litt panikk i dag når vi ikke fant han med engang , han var ikke på noen av sine faste plasser. Yttergangen har nemlig hvert litt skummel frem til nå , han har holdt seg unna frem til idag. Men idag oppdaget han hvor varmt og deilig det gulvet var , og der fant vi han sovende mellom ett par sko.
Men det var ikke det eneste han oppdaget idag , for når han gikk forbi speilgarderoben i gangen innså han at han ikke var alene. Plutselig fikk han en lekekamerat , og denne lekekameraten var mer enn villig. Det er noe av det herligste jeg har sett , han skjønte ingenting der han for frem og tilbake. Men når jeg sa til gubben at vi måtte skaffe Simba en virkelig lekekamerat så var talen klar , men den talen egner seg ikke på trykk.
Jeg har nå inntatt streikeposisjonen i godstolen , og her tror jeg at jeg blir værende i kveld. Ja ikke at jeg har noen andre valg da. Men i morgen er en ny dag med nye muligheter , eller rettere sagt utfordringer som må løses. Nå håper jeg bare på litt påfyll av krefter i løpet av natten , for i morgen må jeg igjen brette opp armene og gjøre noe….
