“Stå opp”

Jeg hadde nettopp duppet av igjen når jeg hørte det, buldringen i trappa ga gjenklang i hele huset. Dagens første lysstråler hadde knapt nok rukket å kaste lys over en stille gate, likevel var det nå liv i et lite hus.
Planene for dagen ble lagt igår, denne lørdagen skulle tilbringes på Voss.
Og med det var det gjort, gubben hadde fått blod på tann.

Buldringen kom nå nærmere og nærmere, og igjen kjente jeg hvordan kroppen min gikk i forsvarsmodus. De små hårene på kroppen reiste seg, og med ett følte jeg meg som et piggsvin med piggene ute.
Dessverre skjønte jeg fort at jeg ikke hadde mye å stille opp med, et blikk på skikkelsen i døra fikk meg til å innse at her var det bare å be en stille bønn.

Plutselig dukket det opp enda en skikkelse, en liten Ivo Caprino figur kom hoppende inn i rommet. “Er du klar mamma” ropte en liten gutt, men før jeg rakk å svare ble putene røkket ut under meg. “Stå opp kjerring” kommanderte gubben, og plutselig følte jeg at jeg var havnet på en Bootcamp.
En mørk brautende stemme fikk kroppen til å gå i vranglås, og igjen ble jeg liggende i senga som en stiv tømmerstokk.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gubben fikk med ett et problem, hvordan skulle han få den stive tømmerstokken inn på badet? Men planlegging ligger ikke for gubben, han er mer en handligens mann.
Går det ikke så går det ikke er holdningen, her prøver vi først og tenker etterpå.
Stiv som en stokk ble jeg lempet over skulderen, så langt gikk det bra.
Først når vi nærmet oss toalettet startet problemet, det er nemlig ikke så enkelt å sette en stiv stokk på toalettet.

Men gubben har et triks for det meste, han vet hvilke knapper han skal trykke på for å få kjerringa i kne. Hvilken knapp han trykket på denne gangen egner seg ikke på trykk, men vipps så sank kjerringa sammen.
Det var når jeg satt på toalettet at jeg takket høyere makter for at jeg hadde vært snartenkt i går kveld og funnet frem to lag med klær, jeg vet av erfaring at gubben syns klær er oppskrytt. Klær er klær, det er ikke så nøye hvem sine klær det er.

Så nå sitter jeg her i bilen og tenker på hva dagen vil bringe, spennende blir det ihvertfall. En ting er ihvertfall sikkert, jeg har igjen fått et bevis på at jeg ikke er laget av porselen. Nå gjenstår det å se om Voss er klar for oss, vi er ihvertfall klar for Voss…