Helt stille ble jeg sittende og betrakte, et kjent landskap åpenbarte seg fremfor meg.
En varme kom over meg som en flodbølge, alt lå der som det alltid har gjort.
Selv med øynene igjen visste jeg hva som befant seg rundt neste sving, høye kjente fjelltopper visket mitt navn. De smale trange veiene omfavnet hele meg, som en gammel barndomsvenn ønsket de meg velkommen tilbake.
En siste sving nærmet seg, bak den svingen ventet et hav med minner.
Jeg kunne kjenne hvordan jeg holdt pusten, klumpen i halsen lå der og varslet om det som var så nær. Øynene var fortsatt igjen, kroppen fulgte bilens bevegelser gjennom hele svingen. Det var da jeg hørte det, høye måkeskrik som ga ekko mellom kjente fjell.
Sakte åpnet jeg øynene, slitne øyne ble plutselig vekket på ny.
Fargene slo i mot meg med all sin prakt, mitt barndomsparadis har aldri vært vakrere.
Den grønne fjorden danset under solen, de høye fjelltoppene strekte seg opp mot en himmel så blå. Lyden av bølgeskvulp og barnelatter ga hjertet mitt påfyll, alle minner kom tilbake.
Jeg ser hvordan han løper gjennom det samme gresset, det samme gresset som jeg engang løp gjennom. Jeg ser hvordan han forsiktig beveger seg over de skarpe steinene, på små nakne sarte føtter nærmer han seg det salte avkjølende vannet som jeg engang boltret meg i. Det var da de kom, små salte dråper fra en lengsel så stor.
Aldri mer skulle jeg få gå gjennom duggvått gress, aldri mer skulle jeg få boltre meg i en salt kjærkommen sjø. Aldri mer skulle jeg komme opp av det avkjølende vannet med gåsehud på kroppen, aldri mer skulle jeg kunne legge meg ned på et varmt svaberg mens solstrålene strøk kulden bort. Alt jeg har igjen er minner, minner om hvordan det engang var. Fremfor meg ser jeg en liten gutt, han er i ferd med å lage seg sine egne sommer minner. Jeg blir sittende og betrakte han mens jeg tenker stille for meg selv, “alt jeg har igjen er minner fra en sommer som forsvant….”
Minner er også gode å ha.
Jeg satt nettopp med min mamma på 100 år på hennes hytteveranda.
Hun spurte meg hva jeg husket fra da vi bodde her.(jeg var 10 år da vi flyttet til Bodø).
Jeg ramset opp mange minner til henne og jeg hadde en god følelse hele tiden.
Åååå tenk at din mor er 100 år! Så fantastisk💖Det må være så fint for henne å høre om dine minner fra den tiden, ja for dere begge to💜
Så vakkert skrevet, du er så flink med ord <3 Minner er så godt å ha <3
Tusen takk Lene, gode minner er som små skatter du kan ta frem når du trenger det som mest 💖
Nettopp, fineste skattene som finnes 🥰🥰
Mange gode minner fra denne fine barndomsplassen vi delte 🥰
Eg blir trist når eg leser dine ord å tenker på korleis du har det🥺…
Ja det var tider det Siv Helene, vi har mange gode minner fra den tiden💖Ja livet ble ikke helt som jeg hadde sett for meg , men enda har jeg flest gode dager 💜