I dag er jeg bare irritert , frustrert og lei av den tilværelsen jeg lever i. For første gang på mange dager våknet jeg opp i ganske så god form , og når jeg sto opp ble jeg ønsket velkommen av en skinnende sol på en blå skyfri himmel. Så den første tanken som slo meg var at i dag måtte jeg komme meg ut , en tur i barnehagen for å hente en liten gutt hadde vært helt perfekt idag. Men den tanken måtte jeg bare slå fra meg , jeg har nemlig ikke hjelp lenger enn til klokken 16.00 for tiden.
Arbeidsdagen her er egentlig fra 09.00-19.00 , men siden firmaet ikke klarer å skaffe bemanning så har vi sett oss nødt til å ta den hjelpen vi får. Assistentene har selv fått velge arbeidstid , at gubben skulle komme seg på jobb har vært det viktigste. Men nå kjenner jeg at jeg er lei , for slik det er nå så kan jeg ikke planlegge noen ting. Formiddagen min går med til bloggen , fysioterapi , og annet arbeid , det er på ettermiddagen jeg har anledning til å gjøre det jeg vil. Gubben er sliten når han kommer hjem fra jobb , så jeg kan ikke forvente at han skal gidde å tilbringe tid med meg. Og for å være helt ærlig så hadde det vært fint om jeg slapp og være avhengig av han hele tiden , jeg kunne godt tenke meg å ta en liten gutt med ut uten at far i huset trenger å være med.
Men det som irriterer meg mest er at jeg føler firmaet gir litt faen , det er akkurat som om de har gitt oss opp. De vet nemlig godt hvilken arbeidstid som vi foretrekker , men assistentene blir ikke spurt om de kan noen dager gå til 19. Så lenge ting fungerer for assistentene med arbeidstid til 16 så er det tydeligvis bra nok , mine behov er det ikke så farlig med. Kommunen har jeg heller ikke hørt noe i fra , de er tydeligvis snurt for at vi er så “vanskelige.”
Så når gubben kom hjem i dag brast det for meg , jeg er drittlei av at jeg ikke kan bestemme selv lenger. Enkelte dager ønsker jeg meg bare bort fra dette huset , til og med de som sitter i fengsel blir mer luftet enn meg. Tanken på at våre kriminelle får bedre behandling enn vi som er syke gjør meg kvalm , det er pokker meg ikke mye tilbud for oss med ALS.
Jeg kom meg ut i dag , gubben hadde selvfølgelig ikke samvittighet til noe annet. Men det ble ikke helt det samme for meg , for jeg vil så gjerne gjøre slike ting uavhengig av han. Det er ikke rettferdig at han skal måtte jobbe 200% , først på sin faste arbeidsplass og så komme hjem for å hjelpe meg. Han har rett på litt fri han også , det fortjener han. Men så lenge jeg ikke får den hjelpen jeg trenger så er det umulig , mitt liv skal leves i en slitt lenestol….
Skulle ønske vi hadde bodd nærmere dere , skulle stilt opp som assistent for deg når jeg har fri perioder . Men hjelper jo ikke med den avstanden .
Håper det ordner seg med flere assistenter , hvilket firma bruker du ? Datteren jobber som bpa i Oslo for ett firma der
Jeg har hatt tre ulike firmaer de siste årene , og ingen har klart å levere det de lover. De fleste assistenter som kommer inn her har et helt feil bilde av hva denne ordningen går ut på , noe som medfører til at de trekker seg fort etter kun noen timer. Enda vi bruker mye tid på intervjuet til å forklare de hva jeg trenger så går det liksom ikke inn , jeg trenger nemlig ikke en støttekontakt som skal aktivisere meg , jeg trenger armer og bein som kan hjelpe meg med det jeg ber om.
Ja det er jo det bpa ordningen er til for , å være armer og bein for den som trenger det ,
Skulle også ønsket jeg bodde i nærheten. Skulle stilt opp som medmenneske/ venninne 💜 Blir lei meg på dine vegne. Skjønner at du vil gjøre noe uavhengig av din mann. Jeg håper så inderlig at det blir bedre for deg. Dette er ikke å behandle syke mennesker med respekt og verdighet. Klem fra meg ♥️
Tusen takk Trude , stor klem tilbake 💖
Jeg trodde at noe av vitsen med en BPA ordningen var at det er brukeren som bestemmer når assistentene skal jobbe og hvilke arbeidsoppgaver de skal gjennomføre.
Og jeg forstår at du har behov for ikke å være avhengig av mannen din. Tenk så godt for dere begge om han kunne tatt seg en cowboy-strekk på sofaen mens du og sønn din var ute.
Jeg blir sint. Skulle bodd nærmere så kunne jeg blitt med deg ut
For meg er BPA ordningen en vits , jeg har hatt tre ulike firmaer som ikke har klart å levere det de lover. Det ser så fint ut på papiret , men i praksis er det en helt annen sak dessverre. Selvfølgelig vil jeg ha mitt eget liv , det er vel ingen par som ønsker å gå opp på hverandre 24/7.
Hadde en periode ekstrajobb som personlig assistent og da gjorde jeg de arbeidsoppgaver jeg fikk beskjed om. Jeg var jo denne personen sine ben og armer, når jeg var på jobb. Min vanlige jobb er som sykepleier. Dessverre er jobben som personlig assistent dårlig lønnet, noe som gjør at man kanskje ikke alltid får det mest egnede personellet.
Du har helt rett , man får det man betaler for. Hadde disse stillingene hvert bedre betalt så hadde man klart å få fagfolk inn i disse ordningene , men slik det er nå så er det firmaene som håver inn pengene.
Ja…det er ikke så greit når systemet ikke tar hensyn. Men fint at du fikk komme deg ut likevel med barnet og hunden:)