Plantasjen tok knekken på gubben …

“Sat#n i hæl#ete , det e siste gang du får kjøpe blomster” 
En setning satte punktum for denne søndagen , gubben satte nå foten ned.
Men la oss starte fra begynnelsen , for i dag har det skjedd litt av hvert.
En liten gutt vekket meg som vanlig grytidlig , og som vanlig var det mørkt ute når han kom inn på rommet mitt. I ørske festet jeg blikket på klokken over meg , men jeg klarte ikke se om den var halv fire eller halv fem. Likevel konstanterte jeg at det var altfor tidlig for både meg og en liten gutt , men det var ikke en liten gutt helt enig i.

“Jeg er jo våken mamma , jeg er ikke trøtt i det hele tatt” 
På lette føtter løp han inn på rommet mitt , grep tak i Ipaden som lå på kommoden min og løp ut igjen. “Natta mamma” var det siste jeg hørte i det han lukket skyvedøren med et smell , og like etter kunne jeg høre små skritt på vei opp trappa. Han kan ligge i senga i timevis den gutten , det beste han vet er å krype under dyna med Ipaden og bare være i fred. Først når en liten mage begynner å knurre kommer han ned igjen , da skal kjøkkenskapene gjennomgåes.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Klokken ni ble jeg vekket på nytt , denne gangen av hjemmesykepleien. Jeg var fremdeles i svime der jeg lå , det hadde ikke blitt mye søvn etter at en liten gutt sto opp. Gubben oppe i toppetasjen snur bare ræva til når en liten gutt står opp , budskapet hans er ikke til å misforstå. “Spør mamma” er det en liten gutt får høre når han står opp , mor har alt ansvar før klokken 08.00.

Men etterhvert måtte gubben også komme seg på beina , han hadde jo en gang som ventet. Hviledager eksisterer ikke her i huset for tiden , det spørs om ikke både jeg og gubben blir nektet adgang til himmelporten når den tid kommer. For det er ikke bare gubben som ikke har holdt hviledagen hellig , fruen i huset var ikke det spor bedre.

Gubben fikk klar beskjed når jeg våknet , idag skulle vi på Plantasjen! Gubben protesterte som vanlig villt og uhemmet , han hadde da viktigere ting og gjøre enn å kjøre på meg rundt omkring. Men jeg sto på mitt , lukket ørene for all bannskap (enda en grunn til at vi ikke slipper inn der oppe) og nektet å bidra med noe før han hadde kjørt meg for å skaffe blomster. For hvis gubben hadde fått viljen sin hver gang så hadde det ikke skjedd noe her i huset , litt tvang må til iblant.

“Ja vet du hva du skal ha da?” spurte gubben i det han heiv meg i rullestolen , så klart kjerringa hadde en plan over hva hun skulle ha , hva tok han meg for??
Men gubben har dårlige erfaringer med meg og Plantasjen , derfor ble neste beskjed fra gubben ikke til å misforstå.
“Du kjøper INGENTING annet enn blomster og krukker , hører du??”

Ikke vet jeg hva som skjedde , men alt ble glemt i det jeg rullet inn på min favoritt butikk. Blomster og krukker ble kjøpt inn , men det var bare en brøkdel av innholdet når vi kom til kassen. Tre nei FIRE handlevogner ble enderesultatet når vi var ferdige , vi måtte få hjelp av to butikk ansatte for å få med oss alt. Gubben fikk igjen rett i sine antagelser , i år som i alle år gikk kjerringa amok.

Grunnen til et impulskjøp var utstillingen av hagemøbler , og et skilt fikk denne kjerringa til å bråbremse. En sofagruppe skinte imot meg i det jeg kom kjørende , en sofagruppe som var nedsatt til halv pris. Gubben sine gloser kunne høres over hele butikken , aldri har jeg satt mer pris på munnbind enn akkurat da. Bildene taler sitt eget språk , jeg tror neppe jeg får med meg gubben til neste år.

Gubben truet med å la meg sitte utpå heisen under kjøringen hjem , for som han selv sa , “vi må jo bygge om bilvraket for å få plass til kjerringa sjøl.” 
Turen hjem bar preg av enda mer bannskap og ukjente gloser , til slutt måtte gubben åpne vinduet for å kjøle topplokket ned til normal temperatur. Vel hjemme ble jeg sittende og vente på at bilen skulle bli tømt , samtidig som jeg spekulerte på om jeg hadde nerver nok til å be gubben om å plante blomster. Men der kom han meg i forkjøpet , noen ganger tror jeg han er tankeleser.
“Æ planter ikke de blomstene , nå er det sat#n i hæl#ete nok!”

Heldigvis har jeg mange andre hjelpere rundt meg , og denne gangen ringte jeg etter to eksperter på området. Mine kjære foreldre var på plass før jeg fikk sukk for meg , de er alltid beredt. Så nå er det påskeliljer på hvert et hjørne av huset , og mor i huset er såååå fornøyd. Hagemøblene står enda i bilen , og der må de stå til gubben er ferdig med gangen. Det ser nemlig ikke ut utenfor døren der jeg har planer om å sette vårt nye møblemang , det må ryddes og vaskes der før jeg kan begynne med mitt. Nå mangler jeg bare spisemøbler til verandaen , men akkurat det har jeg ikke turt å nevne til gubben enda. Jeg vil jo gjerne beholde gubben litt til , og nevner jeg noe mer idag så er jeg stygt redd for at han går i luften….