Den hersens antibiotikaen altså , det gikk ikke lang tid etter første tablett i går at jeg merket det. Hodepinen kom snikende , og rett før leggetid så smalt det i topplokket. Ikke hjalp det med søvn heller , for når jeg våknet så var hodepinen der fortsatt. Dette er ikke noe nytt for meg , det er akkurat som om antibiotikaen trigger migrenen min. Nå har jeg heldigvis ikke så ofte slike anfall lenger , men det var en stund der hvor migrenen tok helt over livet mitt.
Til gjengjeld ser det ut som at kombinasjonen med saltvann og antibiotika fungerer , så da får jeg heller bare bite det i meg. Men litt sørgelig var det at jeg skulle være sjakkmatt akkurat i dag , for ute var det et nydelig påskevær. Blå himmel så langt øye kunne se , og solen som fikk snøkrystallene til å danse på bakken. Dessverre så ble det med synet , og det siste jeg tenkte var “pokker og” før jeg sovnet i godstolen. Jeg hadde nemlig ikke før stått opp før jeg sovnet igjen , litt irriterende på en dag som denne.
Men jeg er tross alt glad for at det går rette veien , og det er det noen andre som er også. For hver gang det skjer noe med meg så ser jeg det i øynene på mine kjære , den redselen som treffer meg i hjertet hver gang. Spesielt hos en liten gutt , når han fikk høre at jeg måtte til legen i går så reagerte han med engang.
“Skal du på sykehuset mamma , blir du lenge borte?”
Heldigvis er han blitt litt større nå , og når jeg fortalte at nei mamma skulle bare til legen for en liten sjekk så slo han seg til ro med det. Men det er tydelig at mine tidligere sykehus innleggelser har satt spor , for hver gang jeg bare blir litt slapp så lurer han på om sykebilen skal komme. Storesøster tok godt vare på en liten gutt når vi var borte i går , men at han ble glad når vi kom hjem igjen det var det ingen tvil om. Jeg ble møtt av en hoppende glad gutt , og når han så på meg og sa “du er verdens beste mamma du” da smeltet mammahjerte atter engang.
Idag har jeg som sagt sovet dagen bort , men heldigvis var gubben mer energisk. Endelig fant han ut at gangen burde kanskje ferdigstilles , derfor ble det siste malt ferdig i dag. Nå er målet og få på plass de siste listene før helgen er omme , og først da kan jobben til mor begynne. Bilder og andre gjenstander ligger nemlig bare og venter på å bli hengt opp , det eneste mor ikke har gjort er å se på belysning. Vi trenger lys i både taket og trappa , så jeg tror jeg må se på nettet ikveld om jeg finner noe.
En liten gutt har så og si vært ute i hele dag , selv om mor ikke klarte å nyte finværet så kunne i det minste han gjøre det. Plutselig hørte jeg gubben banne på kjøkkenet , ut av kjøkkenvinduet så han hvordan tre små barn hadde tatt seg litt vel tilrette. En liten gutt kom drassende på planker fra garasjen , og like etter kom to nabobarn med både øks og sag. Normalt sett er den garasjen lukket og låst , men akkurat i dag sto garasjeporten åpen av en eller annen grunn. Jeg har en mistanke om at en av ungdommene har vært der inne , og selvfølgelig glemt å lukke porten etter seg. Så gubben måtte legge på sprang ut døren for å avslutte arbeidet til tre små arbeidskarer , hva de skulle lage er heller usikkert.
Nå sitter jeg bare her og hører hvordan magen min knurrer , vi har nemlig ikke hatt middag enda. Jeg tror vi får lage noe til kvelds i dag , noe som er enkelt og godt. Resten av kvelden blir vel som vanlig tilbrakt fremfor TVen , det er jo tross alt Kompani Lauritzen ikveld….
