På den harde måten har jeg lært at lykken finnes i de små ting , og noen ganger er den nærmere enn du tror.
Ja noen ganger er lykken skjult selv for meg , hver dag får jeg nye åpenbaringer.
Når tre små bokstaver rammet så måtte jeg lære meg å “glemme” , jeg lærte fort at jeg måtte endre fokus.
Jeg kunne ikke bruke tid på å dvele over alt jeg hadde mistet , jeg måtte heller fokusere på det jeg fortsatt hadde igjen.
Fortsatt savner jeg mitt gamle liv , den tiden da alt var så enkelt.
Små ting som å løpe på do i reklame pausen under en spennende film , gå på kjøkkenet for å snoke i kjøleskapet når man var fysen på noe godt , eller å kunne sette seg ned og spise maten sin selv.
Det er mye jeg savner , men det jeg savner mest er tid.
Tid til å gjøre hva jeg vil uten at døden puster meg i nakken , tid til å leve uten å tenke på at det snart er over.
Hver dag sitter jeg og ser på mine kjære , studerer deres kroppsbevegelser som engang var mine.
Hvordan de bruker kroppen uten å tenke seg om , uten noen form for kraftanstrengelse beveger de seg grasiøst over gulvet.
I en liten stue ser jeg de , en sofa blir familiens samlingssted.
Min datter i et hjørne krøllet sammen under et teppe , min lille gutt som bruker sofaen som trampoline , og min mann som strekker seg ut etter en lang dag på jobb.
Men i går fikk jeg en påminnelse om hvor lite som skal til , jeg hadde “glemt” hvor mye jeg hadde savnet det.
Som vanlig ble jeg kastet over skuldrene til en sterk mann i går kveld , nok en dag var over.
Men istedenfor å bære meg til badet så ble retningen en helt annen , en sofa ble mitt neste stoppested.
En sofa jeg kun har sittet og sett på de siste tre årene , og nå satt jeg der plutselig omringet av mine kjære.
En liten gjerning ble så stor for meg , jeg følte meg plutselig som en del av familien igjen.
Nærhet og varme ble igjen oppnåelig , det kom over meg som en flodbølge.
Jeg kunne kjenne hvordan tårene presset på , en sofa ble min lykke i går.
De små ting blir stadig viktigere , og jeg ble igjen påminnet om at den største lykken er nærmere enn noen av oss tror….
I sofaen sammen med hunden, så koselig ❤️❣️🐶Håper du har en fin tirsdag 👍😄❤️❤️🌹
En herlig liten stund 💖
Tusen takk for at du daglig minner meg på hvor heldig jeg er. Jeg kjenner at jeg tar meg sammen etter å ha lest innleggene dine, og fokuserer på alt det som er positivt i livet mitt. Jeg er så lei meg på dine vegne og alt du har mistet og jeg skulle ønske jeg hadde en vidunderkur som kunne gjøre deg frisk. Men jeg kan sende deg en digital klem, og la deg få vite at du treffer meg med dine innlegg, og får meg til å bli mer bevisst på at livet mitt faktisk er ganske fint❤️
Takk til deg for at du tar ordene mine til deg Nina , det betyr mye 💖
Ja, vi vet ikke hvor viktig det er for vi mister det. Vi må åpne øyne for små gleder:)
Det er noe vi alle bør bli flinkere til 💖
Det er så sant Vivian. Derfor er det så synd at vi dessverre altfor ofte tar ting for gitt. At vi må oppleve noe trist og tragisk for å forstå,og sette pris på de små ting i hverdagen. Det blir fort rutine, og “surving” hvis ting ikke går vår vei. Og de som har opplevd minst motgang, driver ofte mest. Vi mennesker er rare, vi må liksom ha det litt vondt, før å skjønne at vi har det godt…❤ Ønsker deg en fin tirsdags kveld.❤❤❤
Vi trenger alle noen vekkelser i livet for å forstå hva vi har , det gjelder selv for meg. Jeg kan klage over hvor urettferdig livet mitt er , men jeg vet det alltid er noen som har det verre 💖Riktig god kveld til deg og Ina💖