En skikkelig blåmandag…

Sent i går kveld slo det meg , jeg hadde jo et skype møte idag! Takket være en av mine sønner kom jeg på det , noen ganger trenger selv mor en påminnelse. Problemet var bare at jeg ikke fikk til å innstallere appen på datamaskinen , uansett hva jeg prøvde på så gikk det ikke. Derfor måtte jeg få hjelp , og klokken 22.30 i går kveld satt begge mine sønner på kne fremfor datamaskinen min. Appen ble omsider innstallert , men om den ville virke kunne ingen av dem garantere.

Derfor gikk jeg til sengs i går med kun et mål for øyet , jeg måtte komme meg opp tidlig så jeg kunne gjøre meg klar. Hjemmesykepleien kom som vanlig presis , men når jeg kikket på klokken så innså jeg at den viktigste personen manglet. Lettere stresset sjekket jeg Messenger , og der lå en melding om at assistenten ville bli forsinket på jobb. Ting kan jo skje selv den beste , men det var typisk min uflaks at det skjer når jeg har planer.

Plutselig kom jeg på at min datter var hjemme , og selv om jeg hater å be henne om hjelp så hadde jeg ingen andre valg , jeg måtte opp! Men når min datter kom inn på rommet så kunne hun meddele at hun egentlig ikke hadde tid , hun måtte rekke bussen som gikk om ti minutter for å rekke tannlegetimen hun hadde fått. Jeg kjente hvordan stresset tok tak i meg , jeg kunne ikke skjønne hvorfor det alltid skal skje ting de få dagene jeg faktisk har avtaler.

Igjen måtte jeg finne en løsning , og den eneste løsningen jeg kom på var at assistenten fikk kjøre henne når hun kom på jobb. Eneste problemet var at jeg ikke visste når hun kom , alt jeg kunne håpe på var at hun kom tidsnok. Etter mye klabb og babb fikk de meg opp av senga , svett og klam satt jeg i en trillbar arbeidsstol med en liten gnager hengende etter tærne mine. I Evas drakt ble jeg trillet inn på badet , og når jeg hørte det gikk i ytterdøren så kunne jeg endelig trekke et lettelsen sukk. Assistenten var nå på plass , og det i grevens tid.

Det ble ingen tid til noen morgen vask av denne kjerringa i dag , det eneste jeg hadde tid til var å få klærne på. Evas drakt er vel og bra , men kanskje ikke på et skype møte med legen til min sønn. Påkledd ble jeg plassert i godstolen , det eneste som gjensto nå var å få skype appen opp å gå. Tror du det gikk?? Nei selvfølgelig ikke , det er da for mye forlangt å forvente at noe skal virke på første forsøk. Tydeligvis ikke etter andre og tredje forsøk heller , til slutt slettet jeg hele skype appen og sendte mail til legen.

I dag presset jeg gubben til å henge opp mitt nye kunstverk

Assistenten og min datter var for lengst gått , som vanlig måtte jeg finne ut av dette på egenhånd. Heldigvis hadde legen et annet program hun kunne bruke , og jeg tror jeg aldri har vært mer glad for å se en lege før som når ansiktet hennes dukket opp på skjermen min. En time brukte vi , og som alle vet er ikke det muntlige språket mitt min sterkeste side lenger. Men vi kom oss igjennom møtet på en grei måte likevel , det er utrolig hva man klarer når det handler om egne barn. Så etter møtet følte jeg meg litt stolt , mor hadde gjort en god innsats i dag.

Så du kan trygt si at denne formiddagen har gått unna , og når min sønn plutselig sto fremfor meg og sa at også han hadde legetime i dag så holdt det på å rable for meg. Igjen måtte assistenten hive seg i bilen , noen dager skulle jeg faktisk hatt min egen privatsjåfør lett tilgjengelig.  Nå skal jeg imidlertid legge beina enda et hakk høyere , ingen trenger å be meg om noe mer i dag. Håper dere har fått en litt roligere start på uken , og for min del håper jeg morgendagen blir hakke roligere….