Noen ganger er ikke kjærlighet nok…

Categories Blogg

Det går ikke en dag uten at jeg ser på mine barn og tenker på hvordan det skal gå , hvordan fremtiden blir når jeg en dag blir borte.
Bekymringene er store og tunge , de legger seg rundt brystet mitt som betong.
Deres bekymringer blir mine , deres redsel gir meg frykt.
En frykt som noen ganger blir altoppslukende , så altoppslukende at jeg ikke klarer å puste.

 

Tre av barna er blitt voksne nå , men for meg er de fortsatt barn.Mine barn , barn som fortsatt trenger trøst når redselen blir for stor.
En redsel som de nå lever med hver eneste dag , en redsel som bringer med seg mange spørsmål som nesten ikke tør nevnes høyt.
Spørsmål som jeg av og til må tvinge frem fordi jeg ser de sliter , spørsmål som gnager på innsiden som gjør at de aldri får fred.

 

Alt jeg kan gi er kjærlighet , en kjærlighet uten trøst.
En kjærlighet uten beroligenhet , en kjærlighet uten trygghet.
En kjærlighet uten løfter , en kjærlighet uten en fremtid.
Min kjærlighet er her og nå  , og noen ganger er ikke kjærlighet nok.

 

For min kjærlighet kan aldri gi de den tryggheten de så gjerne trenger , min kjærlighet kan aldri gi de den beroligenheten de så sårt lengter etter.
Min kjærlighet kan aldri si det de så gjerne vil høre , min kjærlighet kan aldri love at alt vil bli bra.
Min kjærlighet kan aldri vinne over sorgen de føler , for min kjærlighet bærer med seg en håpløshet så stor.
Så når jeg ser inn i mine kjære sine øyne så ser jeg det , selv om kjærligheten er så uendelig stor så er den likevel noen ganger ikke nok…

4 kommentarer

4 thoughts on “Noen ganger er ikke kjærlighet nok…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *