Dusj og badekar, micro og komfyr, bil og båt, Tv i hvert rom, nettbrett og data, kaffetrakter og Nespresso maskin, skjønner du hvor jeg vil? Jeg kunne ha fortsatt i det uendelige, ramset opp tonnevis med gjenstander vi egentlig ikke har bruk for. For hvorfor er det slik at vi må ha dobbelt opp, hvorfor må vi ha fire TVer når vi klarer oss med ett, hvorfor må vi ha en Nespresso maskin når vi fint kan bruke kaffetrakteren? Hvorfor må vi alltid kjøpe mer enn vi har bruk for?
Før i tiden var det å ha mer et symbol på overklasse, jo mer man hadde av materielle gjenstander jo rikere var man. Men ikke bare rik, det var også et symbol på lykke. Lenge trodde man at overklassen var mer lykkelig, det måtte de jo være så mye penger som de hadde.
Nå vet vi bedre, ja de fleste av oss vel og merke. Jeg vil heller være fattig omringet av kjærlighet og varme, enn rik men ensom og kald. Nå er ikke vi fattig, vi har både tak over hodet og mat på bordet. Men det som skremmer meg litt er at vi går bakover i tid, vi er på vei tilbake til et overklasse samfunn. Vår generasjon idag vokser opp i et samfunn som ødsler, og det verste er at skillet mellom fattig og rik blir bare større og større.
Det som er det triste er at vi ser ut til å bli mer ulykkelig i vårt samfunn i dag, for selv om valgmulighetene blir større så blir vi mer deprimerte. Prestasjon og det og “lykkes” i livet betyr mer enn vår indre helse, og det skremmer meg mer enn noe annet.
Vi blir ikke lykkeligere av å ha et overfylt hjem eller siste moteklær, vi blir ikke lykkeligere av å eie en Tesla eller kjøpe den dyreste Iphonen. Lykke finnes i de enkle ting, vi må slutte å tro at vi må ha det dyreste og nyeste for å være lykkelig.
Lykkelig kan du kun bli når du har det godt med deg selv, du må selv finne ut hva som gir deg lykke. Kanskje er det naturen som gir deg fred, eller kanskje det å hjelpe andre gjør deg glad. Men lykke finner du også i de nære, som i en kaffekopp på trappa en nydelig vårdag.
Så til dere unge som vokser opp i dag, jeg beklager. Jeg beklager at dere vokser opp i et overfladisk samfunn, jeg beklager at kropp og materielle ting overskygger de viktige tingene i livet. Jeg beklager at dere føler dere må prestere for å være god nok, jeg beklager at dere utsettes for et press på alle kanter.
Så istedenfor fire TVer, så holder det seg kanskje med ett. Samle familien en lørdagskveld, invitere barna til en filmkveld. Eller istedenfor å kjøpe enda et nettbrett til guttungen, kanskje heller gi en opplevelse. Gi heller tid som dere kan bruke sammen, åpne opp for de gode samtalene. For det er det som betyr noe, og det kan gi den største lykke…
Så enig,så enig.Pleier å si til mine barn og barnebarn at “lykken kan ikke kjøpes for penger” men dem er dessverre ikke helt enig der…😱
Vi får bare forsøke å vise dem gjennom handling Else. Men det nytter ikke å selv omgi seg med unyttige ting også forvente at ungdommen skal forstå, vi må begynne i rett ende 🤍
Jeg synes vi ser at trenden snur, at de unge i dag er smartere enn oss. At de verdsetter ting som ikke kan kjøpes. Jeg har tro på ungdommen og fremtiden
Selvfølgelig har jeg også tro på ungdommen, på enkelte områder er de mye smartere enn det vi var på deres alder. Men nå handlet ikke dette innlegget i hovedsak om ungdommen, det handler like mye om vår generasjon. For trenger vi virkelig alt det vi kjøper? Trenger vi alltid å ha det siste nye for å være lykkelig?
Nei, vi trenger ikke å ha det siste av alt for å være lykkelige. Jeg kjenner litt på det jaget, og føler behov for å eie færre ting. En klok stemme har uttalt at, du kan eie inntil syv ting, eier du mer, er det tingene som eier deg. Jeg tror det er mye i det.
Som vanlig, et reflektert innlegg fra deg 😀
Jeg tror vi alle kan bli bedre, jeg vet ihvertfall at jeg kan selv bli bedre . Men nå har jeg ikke kjøpt så mye de siste årene, og føler det litt befriende å ikke kunne lenger 🤍