Mørkets sammenbrudd…

Categories Blogg

Det er når mørket faller på, at tankene kommer. Alle bekymringer for fremtiden kommer veltende innover meg, og jeg får nesten ikke puste. I natt hadde jeg mareritt. Jeg våknet i en dam av svette, gispende etter luft. Sammenbruddet var et faktum. 

For jeg drømte om fremtiden, jeg drømte om Isak. I min drøm var han blitt tenåring, på god vei mot voksenlivet. Jeg hadde gått bort for mange år siden, og han hadde bare sin far igjen. Men så skjer det katastrofale , jeg vet ikke hvordan, men min mann ble utsatt for en ulykke og kunne ikke ta vare på Isak lenger. Den nydelige gutten min måtte flytte til fremmede.

Jeg sto på utsiden og så på, så smerten i øynene hans uten å kunne hjelpe. Jeg så han fikk en pakke, en pakke fra meg, en avskjedshilsen som han skulle få når han trengte det som mest. Det var helt grusomt å se hvordan alle minnene hos han kom frem igjen. Det var en forferdelig drøm å ha, og ennå kommer tårene bare ved tanken. 

For det er mitt største mareritt, det å bli bare et minne, en duft som minner dem om meg, en smak som minner dem om livet som var. Jeg vil ikke, jeg vil bare ikke. Jeg vil ikke bli et lys som tennes hver bursdag , eller en gravstein med blomster på. Jeg vil LEVE, leve et langt liv, til jeg blir gammel.

Jeg vil oppleve mine barns bryllup, oppleve å få barnebarn, jeg ville blitt den kuleste bestemoren Ever! Jeg vil se hva mine barn blir når de blir store, pokker så urettferdig!! Hvorfor skulle jeg få denne hersens sykdommen, den verste sykdommen som finnes, den skulle jeg få.

Beklager, men idag har jeg en dårlig dag. Enda godt det er fredag. Jeg trenger noe annet å tenke på. Enda godt jeg har Isak, han er en guds gave, han får meg alltid i godt humør. Takk og lov for barna, de holder meg ved forstand, heldigvis har jeg dem. 

Jeg priser meg lykkelig over at jeg har den familien jeg har. Jeg hadde aldri klart dette uten dem. Men sammen klarer vi det, for sammen er vi sterke. Nå kom min datter hjem, hun har ikke hatt den beste dagen hun heller. Så idag får vi trøste hverandre, prøve å bygge hverandre opp igjen. Takk og lov for at det er helg…. 

8 kommentarer

8 thoughts on “Mørkets sammenbrudd…

  1. Gripende ❤️ Du skriver så nydelig 💞Sender deg mange gode tanker 🌺 Forstår din smerte, og synes det er så ufattelig urettferdig dette livet 😢 En nydelig familie du har, skjønne barn – blir helt varm om hjertet ❤️
    Den nydelige lille gutten din, han er så god 🥰
    Ville bare skrive dette til deg i dag kjære deg ❤️
    Mange gode hilsner og tanker fra meg ❤️

    1. Tusen takk Ninni 💜Det hadde vært rart om jeg ikke hadde hatt dårlige dager, av og til tar tankene bare overhånd 💖Men jeg har verdens beste familie så jeg kommer snart tilbake til mitt vante humør. Klem fra meg 💜

  2. Hei igjen😊 Du skriver så godt, det er nærmest som, om man kjenne din smerte og sorg😔😥 Du som andre må få lov til å ha dårlige dager..Og det er så viktig å sette ord på det!💖 Min mamma hadde også mye angst, og jeg husker så godt hvor vondt jeg hadde av henne😪 Men det er ikke det jeg husker henne for nå! Hun er alle gode minner, alt hun deltok i sammen med oss, all kjærlighet og trøst hun ga..Hun er med meg hele tiden i hjertet, akkurat som du en gang vil være💗 Jeg kan ikke forstå annet, for du virke å gi av deg selv til dine kjære hele tiden, og hver eneste dag😊❤ Gode klemmer og tanker til deg, med ønske om ei riktig god helg🤗

  3. ❤️❤️❤️Utrolig drøm. Skjønner det opptar deg også når du sover. Men som du sier barna holder deg oppe. Og du kan ha mange fine år enda. Lev i nuet. Og ta vare på hvert minutt. Klem og god lørdag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *