Jeg tror grunnen til at jeg har vært litt lei idag, er at de siste dagene har det bare vært sørgelige innlegg om ALS. Den ene dør etter den andre. Er det rart man blir sørgmodig? Fedre, mødre, ektefeller, mennesker med mye liv igjen å leve, tårene mine triller for dem og de etterlatte.
Men så blir jeg forbanna. Sorgen går over i raseri og frustrasjon , raseri over pengebruk fra kommuner og regjering som jeg ser på som sløseri. Først var det Vy, som kostet ufattelig mange millioner. Men i det siste er det bomstasjoner som skal fjernes. Jeg er helt enig i at de må vekk, og jeg roper hipphurra for at de endelig hører etter på oss vanlige mennesker. Men for et sløseri!!
Går det ikke an å planlegge, tenke seg litt om FØR man hiver opp nye?!? Tenk bare på hvor mange millioner de har brukt på å få de opp, for å ikke snakke om hvor mange millioner det koster for å få de ned!!!
I mellomtiden lider mennesker rundt om i dette landet, det som skal være verdens rikeste land. Eldreomsorgen er en vits, ungdom som sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, syke mennesker som må kjempe mot byråkratiet for å få hjelp, og sist men ikke minst, de som dør fordi det ikke bevilges penger til forskning og medisiner.
Er det rart man blir oppgitt og forbanna? For hva skal egentlig til før de skjønner at det er mennesker det handler om? Det er mennesket som burde ha fokus, for det er vi mennesker som har bygd opp dette landet, det er vi som får samfunnet til å gå rundt. Er det da for mye forlangt og be om noe igjen? Be om litt respekt og verdighet? Er det virkelig for mye og be om??
Vi lærer våre barn opp til å vise nestekjærlighet og omtanke for andre, men hva hjelper det når de som styrer dette landet ikke ser vår vei i det hele tatt! Vi trenger å ta vare på våre egne, de som har mye må hjelpe de som har lite. Dessverre er dette samfunnet blitt så kynisk at det er lommeboka som bestemmer hvor mye verdighet og respekt et menneske får, dessverre er et menneskeliv lite verdt i dagens samfunn.
Men bør vi ikke snart endre fokus, bør vi ikke snart få opp øynene for det som virkelig teller i dette livet??? Nemlig oss mennesker! Nå er det på tide at vi begynner å ta vare på hverandre, gi hverandre den respekten og omtanken vi fortjener . Uten dette er vi dømt til å mislykkes, uten dette vil vi fortsette å gå i sirkler. Men hvor starter vi?? Jo nemlig, fra øverste hold. En endring må til!!!
Rettigheter :tegninger.no
