Mørke blir til lys…

Noen ganger klarer jeg ikke styre det, for selv om alt lå til rette for at dette ble en god dag, så var sinnet mørkt som svarte natta når jeg våknet idag. Som vanlig biter jeg det i meg, jeg nekter å la mine mørke tanker ødelegge en hel lørdag.

Heldigvis er det bare oss denne helgen, ingen assistenter hele helgen. Det passet meg utmerket idag, jeg kunne ligge å dra meg så lenge jeg ville. Jeg har funnet meg en måte for å bli kvitt mine dystre tanker, en litt utradisjonell måte for å få sinnet lyst igjen. Ja om ikke skinnende lyst, men jeg får i det minste tankene over på noe annet.

Gubben og en liten gutt dro på butikken mens jeg enda lå i senga, jeg trengte litt tid for meg selv. Løsningen eller redningen for meg er faktisk podcast, jeg får mye ut av å lytte. Høre på historier til andre mennesker, eller bare lytte på tull og tøys. Jeg har foreløpig to podcaster jeg sverger til, Usagt og Lindmo og Co.

Usagt tar opp ulike menneskers historier, det kan være alt ifra alkoholproblemer til arveoppgjør. Jeg anbefaler den på det sterkeste. Lindmo og co er fantastisk, for uansett hvor mørk jeg er så får disse trekløverne meg alltid til å le. Jeg kan ligge å gapskratte for meg selv kl 01.30 på natta.

Så idag begynte jeg dagen med en episode av Usagt hvor jeg felte noen tårer, og etterfulgte med Lindmo og lo så tårene trillet. Dette er blitt en vidunderkur for meg, jeg er ikke så inni dette nye podcast miljøet, men jeg gleder meg til å utforske det videre. Når gubben så plutselig sto i døren, ja da var jeg i et helt annet humør, jeg var klar for å starte dagen.

Dere vet jo godt hvordan morgenstellet blir når en gubbe får ansvaret, det går så fort i svingene at kun halve meg henger med. Det er som jeg blir fanget i en tornadosky hvor jeg ser hvordan tingene flyr rundt meg, og før jeg for summet meg er jeg plassert i stolen.

Idag ble jeg plassert i rullestolen, trødd oppi uteposen, og klær ble dratt over hodet på meg. Det var tid for å komme seg ut, gubben hadde nemlig tatt meg på ordet. Ville jeg grille pølser ute så skulle jeg jaggu meg få det. Noe bål ble det imidlertid ikke, men gubben hadde en plan.

Naboen kom også bortom

Grilling av pølser ble det, for gubben dro nemlig frem grillen. Så den som har startet grillsesongen i februar, ja det er så klart ingen andre enn oss. Isak har syklet, spist pølser og spilt fotball med storesøster, det har vært en perfekt dag for oss alle.

Så fort snur det, mørke ble til lys igjen. Og selv om jeg vet det vil komme flere tunge dager, så vet jeg også at det vil komme gode dager. Og det er disse dagene jeg lever for, det er de gode dagene som får en plass i hjertet mitt…

PS : Bilder fra dagen kommer i eget innlegg, gubben gikk amok med fotograferingen…