Her kommer takke talen min, talen som en liten gutt bet seg merke i. Han imponerer meg til stadighet, det er ikke en ting han ikke får med seg. Jeg ble så rørt når jeg oppdaget hvor mye han fulgte med, og jeg kunne se på hele han at ordene mine betydde noe for han. “Har du skrevet denne talen mamma” visket han stille, jeg nikket kjærlig tilbake. I syv år har jeg følt på alle begrensningene som mor, frustrasjonen over alt jeg ikke har klart å bidra med har vært stor. Men takket være en liten gutt fikk jeg tilbake troen, troen på at det lille jeg klarer å gjøre er mer enn godt nok for en liten gutt…
Kjære alle sammen
Nå sitter jeg her full av beundring og takknemlighet. Beundring fordi dere har satt av tid til denne dagen, og takknemlighet over at dere vil stå i denne kampen sammen med meg.
Min kamp startet for syv år siden, en kamp som ikke er over før jeg har tatt mitt siste sukk. Jeg husker enda den dagen da livet mitt falt i grus, tre små bokstaver etterlot seg et bunnløst mørke. Sakte men sikkert måtte jeg lære meg å leve på nytt, sakte men sikkert måtte jeg finne tilbake til hverdagen. En hverdag helt ulik din, og en hverdag full av hindringer. For ALS er en ubarmhjertig sykdom, den frarøver deg alt, det var en stund jeg aldri trodde jeg ville oppleve glede igjen.
Men det er ikke bare den syke som blir berørt, for rundt den syke står det pårørende. Pårørende som gjerne vil hjelpe, pårørende som føler på en maktesløshet så stor. Jeg har fire barn og en ektemann så god, uten dem vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. For selv om vi engang trodde at livet var over, så oppdaget vi sammen at livet hadde mer å by på.
Nå sitter jeg her og ser på alle dere som har møtt frem, og jeg kan ikke la være å tenke tilbake på den reisen vi har hatt. For det har vært syv år på godt og vondt, sorg og glede har gått hånd i hånd. Men gleden fant veien tilbake til oss igjen, de små gledene som mange tar for gitt er blitt store for oss.
Så derfor takker jeg dere , jeg takker dere fra hele mitt hjerte for at dere står her i dag. For jeg velger livet, jeg velger å kjempe på videre. Noe annet alternativ finnes ikke. Så derfor er jeg så glad for å se hver og en av dere her i dag, for sammen kan vi løfte denne sykdommen frem i lyset, sammen er vi sterke.
Så tusen takk, og husk, livet er ikke over før det er over….
Wow hva du får til ❤️