Livet i to øyne…

Jeg så han lå der , en liten kropp var sliten nå.

Stille ble jeg sittende og betrakte han , et lite uskyldig ansikt ga meg fred.

Helt urørlig lå han der , det eneste tegnet på dyp søvn var brystkassen som beveget seg rolig opp og ned.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Klokka var bare 17.30 , og en liten gutt hadde fått nok.

Jeg kjente hvordan roen kom krypende , den eneste lyden i huset kom fra TVen som duret svakt i bakgrunnen.

Plutselig følte jeg det selv , kroppen min trengte også hvile.

Stille lukket jeg øynene , prøvde å stenge ute verden for en liten stund.

Men det var når jeg lukket øynene at jeg følte det , alle sansene våknet til liv.

Jeg tror ikke det hadde gått ett minutt engang , den roen jeg følte var forsvunnet.

Hele kroppen ga meg beskjed , det var noen som stirret på meg.

Rolig gløttet jeg litt på øynene for å se , og igjen hadde sansene mine rett.

For der sto han helt stille fremfor meg , usynlig hadde han beveget seg over gulvet.

Han som jeg trodde sov sto nå og stirret på meg , og i to små øyne kunne jeg se den innerste sjel.

Det var fremdeles stille i rommet , det var bare meg og han.

I to små øyne så jeg hele livet , og igjen ble jeg påminnet om alt jeg en dag vil miste.

“Jeg glemte noe mamma , jeg glemte å si at jeg er glad i deg”