Kjære Pappa…

Categories Blogg

Du er min helt. Helt fra jeg var liten og fulgte etter deg i små barnesko har du vært mitt forbilde, jeg har sett opp til deg hele livet. Min store, sterke og flinke pappa, det var ikke en ting du ikke klarte og løse. Uansett problem så visste du råd, du er den jeg har kommet til når jeg selv har stått fast, som liten og jeg gjør det fremdeles. Du er og blir mitt store forbilde.

Sterk som en bjørn og modig som en løve har du vist meg at ingenting er umulig. Du var ikke den som ga deg uten kamp, en fartsdump i veien var ingenting for deg, du høvlet over den som en dumper over nylagt asfalt. Dukket det opp et problem så var du rette mannen til å løse det. Jeg har tatt med meg den samme viljen, jeg gir meg ikke uten en kamp.

Så inntraff katastrofen, jeg ble syk. Jeg kommer aldri til å glemme sorgen i ansiktet ditt når du innså at din eneste datter var blitt rammet av alvorlig sykdom. Der og da så jeg maktesløsheten i øynene dine, du følte deg fortapt og hjelpeløs, det var ingenting du kunne gjøre. Jeg kan bare forestille meg hvor vondt det gjorde, trøstende ord hjalp ikke lenger, denne kampen måtte jeg smake på selv.

Men du var der pappa, du var der med dine sterke armer og holdt meg oppe når alt jeg ville var og gi opp. Hele fire år er gått siden den grusomme dagen, i fire år har du stått som en bauta ved min side og kjempet sammen med meg. Sammen med mamma har dere plukket meg opp gang etter gang når jeg har følt meg på bånn.

Dere har tatt meg med på fantastiske turer, opplevelser har stått i kø, alt for å gi meg noe annet å tenke på enn den fremtiden som venter. Selv om du har hatt tøffe stunder, og det vet jeg du har hatt, så har du likevel stått ved min side og alltid stilt opp uansett hvilke utfordringer jeg sto overfor.

Du kjære pappa, du er den første jeg alltid har ringt. Hele livet mitt har du alltid vært bare en telefonsamtale unna. Jeg har bestandig følt en trygghet i det. Du var den jeg ringte når jeg fikk motorstopp på motorveien, du var den jeg ringte når vannlekkasjen på badet var et faktum. Uansett hva det var så kom du løpende til unnsetning hver bidige gang. Jeg takker deg pappa, takk for at du er den du er, og takk for at du er min pappa.

Nå kjemper du din egen kamp, og jeg kjenner på den samme maktesløsheten som du engang kjente på. For det er ingenting jeg kan gjøre, nå er det din tur til å kjempe. Men jeg er der pappa, jeg vil alltid være der. Jeg skal sitte ved din side og kjempe med deg, nå er det min tur til å hjelpe deg opp fra mørket, og det må du la meg gjøre pappa.

For jeg skal prøve så godt jeg kan og gi deg mot når alt virker håpløst, gi deg styrke når du er på det svakeste, men mest av alt, gi deg trøst når du trenger det som mest. Du skal vite at jeg er takknemlig pappa, for alt du har gjort for meg gjennom hele mitt liv, jeg hadde ikke klart det uten deg pappa. Men nå må du la meg gjøre noe for deg kjære pappa, jeg kan være sterk for oss begge. For du har vist meg hva styrke vil si, du har vist meg hvilken styrke som bor i oss mennesker. Det gjør meg fryktelig stolt, ja stolt over deg pappa. Så la oss nå kjempe sammen pappa, for sammen er vi sterke…

Jeg elsker deg pappa 💕

 

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *