Jeg skulle så inderlig ønske…

Categories Blogg

Jeg ser de henger der, slappe og livløse ved min side.
Tynne og ubrukelige henger de ned, huden er skrukkete og skrøpelig.
Der det en gang var muskler og fett er det nå bare skinn og bein igjen.
En gang var de fylt med en guddommelig kraft, men nå er det ingenting igjen.

To armer er livløse nå, kraften som en gang strømmet gjennom årene er nå borte.
De samme armene som har båret rundt på fire små, de samme armene som har beskyttet mot en verden så stor. Nå henger de der, ugjenkjennelige og kraftløse.
Jeg stirrer ned på dem og visker inni meg : “Jeg skulle så inderlig ønske”. 

Jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne bruke mine ubrukelige armer, kjenne kraften strømme gjennom årene igjen. Alt jeg ønsker meg er to funksjonelle armer, med to funksjonelle armer hadde livet mitt sett helt annerledes ut. Mulighetene hadde vært uendelige, med to armer hadde min innerste drøm blitt til virkelighet.

Hver kveld ligger jeg i et lite mørkt soverom og lengter etter livet som en gang var, lengselen etter en frisk kropp blir større når mørket faller på. Lengselen etter de små tingene kan sees i små salte dråper, de små tingene andre tar for gitt. To armer ligger kraftløse under dynen, selv små bevegelser er blitt umulige for meg.

For hver dag som går blir kroppen min svakere, men det er to kroppsdeler jeg savner mest av alt. Jeg skulle gitt mye for å få tilbake to funksjonelle armer, kunne utføre de små tingene som jeg bare kan drømme om nå. Hver kveld drømmer jeg om å kunne pusse tennene mine selv, og hver morgen lengter jeg etter å kle på meg selv.

Alt jeg ønsker meg er to friske armer, hadde jeg hatt to armer kunne jeg ha levd et rikt liv.
Da kunne jeg kost med to firbeinte små hele dagen lang, jeg kunne lage middag til mine kjære. Men det jeg lengter mest etter er å ta vare på barna mine, pakke de inn under dyna etter en lang dag og holde rundt de når livet blir for tøft.

Hver kveld går en liten gutt til sengs uten sin mor, og hver kveld brister hjertet mitt mer og mer.
Lengselen etter mitt gamle liv vokser seg større for hver dag som går, alt jeg har igjen er drømmen om livet som en gang var. Hver kveld legger jeg meg med en lengsel så stor, og det eneste jeg drømmer om er å få tilbake to funksjonelle armer…

 

8 kommentarer

8 thoughts on “Jeg skulle så inderlig ønske…

  1. Jeg tror du treffer mange med dette innlegget. Disse inderlige ønskene man godt vet aldri kan bli oppfylt. Jeg ønsker meg, likevel. Igjen og igjen. Så tenker jeg i mitt stille sinn – ikke ta fra meg lengten. Jeg vet godt hva jeg ikke får tilbake, men i lengten finner jeg rart nok litt trøst, der hvor håp ikke lenger finnes.

    God klem, Vivian 🥰

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *