Jeg har mest lyst til å rømme…

Jeg tror jeg har blitt en smule påvirket av min nye serie, for alt jeg vil er å rømme fra det fengselet jeg lever i. Jeg har fått ekstra inspirasjon fra serien Prison Break, eneste problemet er at jeg ikke kommer så langt. Batterikapasiteten på rullestolen er ikke akkurat så mye å skryte av, i tillegg er batteripakken på sjåføren heller ikke særlig bra.
Jeg vurderte å leie inn noen muskelbunter som kunne stå vakt utenfor døren, men jeg er redd for å påføre gubben mindreverdigkompleks. Dessuten mangler jeg cash, og fluktruten er heller ikke pønsket ut.

Tenk å ha så mye penger at man kan bestemme selv, leid inn sine egne assistenter og levd livet akkurat slik jeg ville.
Det er jo lov å drømme er det ikke? Tenk om jeg kunne ha rullet inn på kommunen og bedt de dra til …. Bloksberg!
Men her sitter jeg med en trygdeutbetaling som er en vits, syke og eldre i dette landet blir behandlet som ugress av våre folkevalgte.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Fikk dere med dere nyhetssendingen igår, nok et ALS prosjekt stoppet av byråkratiet.
Hovmodige kommuneansatte står frem og mener kommunene sitt tilbud er mer enn godt nok, det er helt greit å stue ALS syke bort på sykehjem.
Over hele landet sitter det ALS syke som kjemper for et verdig liv, en verdig avslutning på sin siste tid her på jorden.
Jeg er så fortvilet her jeg sitter, for det virker som at uansett hva vi kjemper for så møter vi stengte dører.

I dag har jeg ikke gjort en dritt, jeg har ikke orket rett og slett. Luften gikk ut av meg når jeg fikk levert flere esker med feil sondemat på døren, esker med den gamle sondematen som jeg ikke kan bruke lenger.
Ikke ringer de på døren heller når de kommer og leverer, tre fulle esker med ubrukelig sondemat ble bare satt på trappa.
Nå håper jeg bare de tar de tilbake, for det er for galt at jeg må kaste tre fulle esker.

I tillegg ble jeg helt forvirret når gubben kom hjem, for like før helgen fikk jeg et brev fra statsforvalteren på den klagen jeg sendte inn tidlig i høst.
Jeg må helt ærlig innrømme at jeg ikke forsto så mye av brevet annet enn at statsforvalteren hadde ringt kommunen og bedt de om å bero med saken til han/hun hadde behandlet saken, så nå må vi i følge advokaten bare vente.

Hva som skjer videre aner vi ikke, og det kan ta tid når statsforvalteren skal sette seg inn i saken. For dersom statsforvalteren blir like forvirret som advokaten ble over denne saksbehandlingen kan dette dra ut, for aldri har jeg sett makan til rot.
Nå krysser vi fingrene for at statsforvalteren sin beslutning går i vår favør, det hadde vært fantastisk!
Så nå lurer vi hva som skjer når oppsigelsestiden til assistentene går ut i Desember, vi får ingen informasjon fra kommunen. Jeg mener fortsatt at firmaet gjorde noe ulovlig når de sa opp mine assistenter før saken med kommunen var endelig avgjort, men det får vi vel ikke svar på før statsforvalteren har gitt sitt svar…