Jeg får angst hver gang….

Det går ikke en dag uten at jeg våkner opp med smerter , etter fem år med denne sykdommen så har jeg blitt nødt til å innse at sånn er det bare. Normalt sett så klarer jeg å leve med disse smertene , jeg tar det jeg kan ta for å holde de verste toppene borte. Jeg står på smerteplaster og Ibux fast , men jeg har også litt sterkere preperater jeg kan ta ved behov. Problemet er bare at jeg ikke har funnet noe som virkelig hjelper , jeg velger heller å leve med smertene fremfor å ta noe som gjør meg fullstendig sløv.

Jeg tror jeg har to uker i måneden der jeg føler meg sånn tålig bra , resten av tiden blir ødelagt av den hersens menstruasjonen. Det skal jeg si dere , hvis jeg en dag kommer til himmelen og får møte min skaper , ja da skal vi to ha en alvorsprat sammen. For hva i huleste er poenget , hvorfor er det bare oss kvinner som skal slite med dette problemet? Hadde Gud vært en feminist så hadde vi ikke hatt dette problemet , så når gubben måtte kjøre ut for å kjøpe bind så kjente jeg det ikke en plass! Jeg måtte le når han kom ut av butikken , en hel bærepose med bind ble handlet inn.

Nå har jeg vært så dårlig de siste dagene at jeg knapt nok har orket noe som helst , og selv om jeg innerst inne vet at det er menstruasjonen som er på vei så får jeg likevel angst. Det er nemlig ikke bare smertene i kroppen som øker på , jeg får i tillegg en umenneskelig dundrende hodepine som holder på å ta knekken på meg. Og det er akkurat denne hodepinen som gir meg angst , det er nemlig en kjent sak at når vi med ALS får hodepine så kan det skyldes for lite oksygenopptak. Derfor puster jeg lettet ut hver gang jeg får menstruasjonen , da tar jeg heller til takke med å ha det vondt.

I dag har gubben vært hjemme også , men heldigvis har han tatt hensyn til formen min. Ja delvis i det minste , for jeg måtte ut i dag uansett om jeg ville eller ei. For i går kveld sa jeg klart i fra , nå skulle gangen males. Etter at gubben herpet veggen i trappa i jula så måtte noe gjøres , og nå hadde mor ventet lenge nok. Dessuten har jo malemesteren vår vinterferie nå , og det måtte jo utnyttes. Med litt bestikkelser så gikk min datter med på planen , så i dag måtte maling handles inn. Jeg prøvde å sende gubben alene med en fargeprøve , men han nektet plent. Egentlig like greit akkurat i dag , for jeg endte opp med en helt annen farge enn jeg hadde tenkt.

Brystpanelet skal få stå foreløpig , syns egentlig det er litt fint jeg 

Rivingen av tapeten er påbegynt

Men jaggu dukket det ikke opp enda en tapet

For egentlig hadde jeg tenkt å male opp igjen med den gråfargen jeg hadde , men når jeg kom bort på butikken med fargekartet fremfor meg så ombestemte jeg meg. Faktisk gikk jeg for en farge jeg aldri har prøvd før , en sandaktig farge ble valgt ut. I tillegg bestemte gubben at vi skulle male med strukturmaling , så dette tror jeg kan bli veldig fint.

Men jeg kjente at en tur på butikken var mer enn nok for meg i dag , jeg var glad for å komme  hjem til godstolen igjen. Nå er min datter satt i gang med å rive vekk tapeten i gangen , og det viste seg at det var flere lag med tapet under den første. Så nå gleder jeg meg bare til å se resultatet , verre kan det uansett ikke bli…