Jeg burde være vant med det nå , for det slår aldri feil.
Hver gang jeg har hatt noen gode dager med nye opplevelser så kommer den , og den griper tak i meg som en kald klo.
Det begynner alltid i det små , en sitring varsler om hva som vil komme.
Sliten innser jeg at den er tilbake , angsten river og sliter i meg.
Det er som om den kom med skyene på himmelen , den legger seg som en klo rundt mitt bryst.
Jeg kan kjenne hvordan den trykker til , så hardt at jeg nesten ikke får puste.
En smerte i ryggen dukker opp , det er som om noen stikker en kniv i meg og vrir rundt.
Huden blir klam og varm , men innvendig er jeg kald som et islagt tjern.
Det er når livet er på sitt beste at den bestandig kommer.
Angsten blir en påminnelse om alt jeg en dag vil miste.
Jeg vet hvor fort det kan snu , livet er så fryktelig skjørt.
I morgen kan jeg våkne opp til en kamp for livet , og den tanken skremmer meg.
Jeg føler meg sliten i dag , føler meg litt som solen som prøver å trenge gjennom skydekket.
Pusten er kort og anspent , jeg kan kjenne hvordan angsten raser igjennom hele kroppen i jakt på sitt endestopp.
Jeg lukker øynene og prøver å puste , vet så inderlig godt at det er kun meg selv som kan kontrollere den.
Livet er så inderlig godt for tiden , og jeg er redd for å miste det….
❤️❤️❤️
💖
Akkurat den følelsen kan jeg kjenne igjen. <3 Samtidig må vi prøve å ikke gå på autopilot også, så vi bestiller angsten. Tricky sak det der. Litt morsomt at kommentaren over er fra Mariann, men det er ikke meg 🙂
Jeg føler ikke at jeg går på autopilot akkurat , angsten er for meg et synlig bevis på hvor mye jeg elsker livet 💖Ja har lagt merke til at det er flere Marianner her inne , litt av et sammentreff 😅
Ord blir fattige i en sånn situasjon. Må bare leve som hver dag er den siste. Og
håpe på at du får mange gode dager i mange år enda. Ønsker deg alt godt. Og grip hverdagen for alt den er verdt. <3 <3
Angsten er for meg et synlig bevis på hvor mye jeg elsker dette livet , selv om livet er tøft til tider så er det mitt liv💖
Ønsker deg en fin dag🌼
I like måte ChristineEmilie , og velkommen inn i blogguniverset🌼
Tusen takk skal du ha💕
God klem til deg vivian❤
Stor klem tilbake AnneLise 💜
Ja.. det er trist…men ingen av oss vet morgendagen selv om man er ikke syk.
Jeg tenker av og til slike tanker, men jeg trøster meg selv at dit jeg skal er enda finere. Hos vår Far i himmelen.
Jeg skulle ønske jeg fant trøst i slike tanker , jeg håper virkelig du har rett , jeg har min tro men jeg klarer ikke forestille meg at livet i himmelen er bedre enn livet på jorden 💖
Det kan ikke være godt når angsten får overtaket. Jeg håper du klarer å heve deg over den,og nyte hver eneste dag du har/får 💜 lett for meg å si. Sender en varm klem fra meg ♥️
Det er verst når det står på som verst , heldigvis føler jeg at jeg klarer å mestre den idag 💖Stor klem tilbake💜
Hei fine du❣ Kontrastene er store, merkelig hvordan vi pendler fra den en sinnstilstanden til den andre. Angst for å få angst ligger der å trykker. Den kunne latt deg være i fred synes nå jeg, men den er dessverre også en del av livet, om vi vil eller ikke. De aller fleste av oss har “besøk” innimellom, den kommer som regel som lyn fra klar himmel.😔 Håper du får mange, mange fine dager med sol både “ute og inne.” KLEM❤
Du har så rett Ina , angst er en del av livet , og for meg er den et tydelig bevis på hvor mye livet betyr for meg 💖Stor klem tilbake🌼