Noen ganger gidder jeg rett og slett ikke , gidder ikke bruke krefter på å vinne.
Bruke tid på å krangle meg til ting , ting som jeg åpenbart har krav på.
Stadig opplever jeg det , jeg må til stadighet argumentere meg til ting.
Denne gangen var det igjen en lege , og igjen kjente jeg at jeg ble helt matt.
Min medisinliste er total , både medisiner ved behov og faste er uforandret.
I over ett år nå har jeg hatt de samme medisinene , medisiner som skal gjøre hverdagen lettere.
Noen må jeg ta , sluntrer jeg unna kan det bli katastrofalt.
Men noen tar jeg bare periodevis , når smertene blir uholdbare tar jeg en pille.
En pille som jeg ikke vil ta men jeg må , en pille forhindrer meg fra å gi opp.
For det er nettopp det jeg noen ganger har lyst til , når smertene blir store legger jeg meg ned.
Legger meg ned og venter , venter på at smertene skal gå over.
Men mine smerter går ikke over , tre små bokstaver førte med seg et smertemareritt så stort.
Derfor ble det satt opp en medisin liste , en liste som har fungert til nå.
Smertene vil jeg aldri bli kvitt , men medisinene bidrar til at jeg kommer meg opp hver dag.
De bidrar til at jeg fortsatt har litt krefter igjen , krefter som jeg kan bruke på å kjempe.
Kjempe meg opp av senga , kjempe meg opp til mine kjære.
Men så skjedde det igjen , når en resept skulle fornyes ble det igjen problemer.
Behovsmedisinen måtte forklares nærmere , for hadde jeg nå egentlig bruk for den?
Jeg er ingen stor bruker av medisiner , snarere tvert imot.
De som kjenner meg vet at jeg heller biter i meg smerten , helt til det en dag sier stopp.
Det er ikke før da jeg tyr til kunstige løsninger , en kunstig løsning jeg gjerne skulle vært foruten.
Jeg er nå blitt en av dem , en av dem som ingen kan gjøre noe for.
Det eneste som kan gjøres er lindrende behandling , prøve å gjøre det beste for at pasienten skal ha det bra.
Men til og med lindrende behandling er vanskelig å få , ihvertfall ikke uten en forklaring.
En behovsmedisin jeg har stått på lenge er nå tatt bort , jeg må forklare først.
Forklare hvorfor jeg har vondt , forklare de samme smertene jeg alltid har hatt.
Selv om legen godt vet hvorfor så må jeg likevel , jeg må argumentere for min bruk.
En bruk som er sjelden men nødvendig , nødvendig for at jeg klarer å eksistere.
Men det at jeg skal dø er tydeligvis ikke nok , helt til det siste må jeg bruke krefter.
Unødvendige krefter på unødvendige ting , bare fordi en lege tror han vet best.
Jeg må hele tiden kjempe for at mitt ord blir hørt , og det skremmer livet av meg.
For hva skjer når jeg ikke klarer lenger , hvem skal si ifra da?
Jeg blir ikke matt! Jeg blir forbanna på dine vegne! Be legen argumentere for hvorfor du ikke skal bruke disse medisinene. Spør han om det er et problem for han personlig at du fremdeles ønsker å leve. At du har overskudd til å kjempe.
Spør han om han mener du bruker for lang tid på å dø.
Spør han om han er mer tro mot budsjetter enn mot legenden.
Eller spar kreftene dine, vis han blogginnlegget ditt.
Ja jeg tenkte faktisk på å sende HENNE innlegget mitt , men jeg tror faktisk jeg må vurdere og bytte lege. Jeg har slitt mye med henne , og jeg orker ikke kaste bort krefter på slikt tull.
Ikke noe å lure på. Bytt lege!
Full forståelse for din frustrasjon! Makalaust! 😠
❤
Tusen takk Hanne 💜
Sorry. Men jeg ble så forb.. at jeg sendte blogginnlegget ditt til Bent Høie.
Bra du gjorde!! Hilsen Synnøve
Da er jeg spent på om du får svar , takk for at du engasjerer deg , det betyr så uendelig mye 💖
Jeg blir så eitrende forbanna på dine vegne😡. Hva er det legen ikke forstår🤔
Nei du kan så si Trude , jeg skjønner ingenting lenger 🤨
Ingenting som overrasker lenger når det gjelder idioti i norsk helsevesen. Husker for en del år tilbake, min venninne fikk fjernet livmor, og måtte få medisiner for ikke å komme i tidlig overgangsalder. Denne medisinen måtte hun søke om hvert år… Livmora kommer vel f….n i meg ikke tilbake. Skammelig og totalt unødvendig…
Det er rett og slett latterlig Ina , men slettes ikke morsomt! Jeg blir så matt av byråkrati og et helsevesen som tror de vet best , jeg har ikke ord lenger.
Opplevde lignende nettopp. Smerteklinikken har bestemt hva jeg skal stå på fast, og ved behov. Og da jeg var innlagt nylig tok en lege og endret dette, hun skrev til og med journal notat om at hun hadde diskutert d med meg og at jeg var enig.. uten snakket med meg!! Endte med jeg måtte kontakte både fastlege og smerteklinikk for å få d på plass igjen. Dette var på et tidspunkt jeg lå på intensiven etter nesten dødd dagen i forkant(to uker siden), altså kritisk syk med enorme smerter. Jeg har aldri tatt mer enn jeg skal, og smerteklinikk sier jeg er en av få som vil ha mindre enn det de mener jeg bør stå på. Dette pga jeg har en veldig sjelden ekstremt smertefull sykdom, blant mange andre sykdommer og lammelse. Jeg tar kun når jeg absolutt trenger d, ikke ellers.Men der fikk jeg stempel midt i pannen gitt, og med ufattelige lite krefter måtte jeg kjempe for d som jeg skulle ha. Smerteklinikken ordnet opp, og endring tilbake til normalen ble gjort, men så fullstendig unødvendig måtte bruke krefter man ikke har på kjempe. Jeg forstår fortvilelsen når du må kjempe for noe du må ha noen ganger for å takle d å eksistere. God klem fra Synnøve
Ja dessverre er vi lette bytter og kjøre over , spesielt av leger som tror de vet best. Jeg blir så lei meg når jeg hører at vi er mange som opplever dette , for jeg vet hvor vondt det gjør. Jeg håper du har noen som kan hjelpe deg med å skrike ut Synnøve , for gudene skal vite at vi trenger det.
Ja, d er tøft være så syk, og oppleve d vi begge har gjort. Fullstendig unødvendig. Og d skjer gjerne når man er som svakest. Det skaper en slik utrygghet, og d er d siste vi trenger opp på all utrygghet alvorlig sykdom gir i seg selv.
Ang din bekymring om hvem som skal si fra når du selv ikke kan. Da er e viktig nærmeste pårørende vet hva du ønsker, og sier i fra. Smerteklinikken burde vært involvert og om du har kontaktlege på sykehuset.slik de ble involvert ved innleggelse. Hos meg hjalp også koordinator til å varsle de som kunne hjelpe meg når jeg trengte hjelp få tak i de som kunne løse problemet.. Det trenger stå med stor skrift i journal, og hvis lege setter seg på bakbeina sett deg opp på Venteliste påny lege.Skjønner d ikke er lett starte opp med ny lege når du er så syk som du er. Vi bor ikke langt fra hverandre og min fastlege er fantastisk forståelsesfull på alle områder, også dette med smertelindring. Så kontakt meg PR e-post , går ut i fra du får den opp, om du vil ha navn. Han deler liste med sin datter, og jeg benytter datteren. Men begge to er like omtenksomme, flinke faglig og effektive. Du trenger noen som vet hva du trenger, og gir beskjed. Du skal føle deg trygg. I mellomtiden kan du kanskje skrive et dokument, og få vitner til å signere slik d alltid følger deg når du ikke kan utrykke deg lenger? Bare en tanke.
Jeg har vurdert og bytte fastlege , det har vært mye unødvendig tull i det siste. Min mann skriker ut for meg dersom jeg trenger det , men det er ikke alltid så lett å komme gjennom hos leger som tror de vet best. Smerteklinikk har jeg aldri fått tilbud om , men så har jeg en sykdom som ikke mottar noe form for tilbud. Alt jeg har fått gjennom hittil har jeg måtte krangle meg til , ikke rart enkelte gir opp.
Jeg er dypt sjokkert over at du ikke har fått noen form for tilbud. Når man får en så alvorlig sykdom som du har så er det jo nettopp tilbud som må komme av den grunn. Nei, helse Norge på sitt verste!! Får helt vondt i hjerterota , jeg har vært gjennom mange kamper selv gjennom 8 år som veldig syk, så har erfart mye hva d koster å kjempe. Man blir så uendelig sliten av d, til slutt har man ingen krefter igjen.
Jeg hadde dårlig fastlege i mange år før jeg tok valget å sette meg på venteliste hos den jeg går hos nå. Det var som å gå fra helvete til himmelen. Den utrolige omsorgen jeg mottar fra fastlegen jeg har nå hadde jeg aldri drømt om fantes. I juni møtte jeg veggen ette vært mer på sykehus enn hjemme siste halve året, og jeg skulle inn til ny planlagt innleggelse om noen dager. Jeg fikk legen til å ringe meg og jeg forklarte nå Må jeg ha en pause fra sykehus selv hvor syk jeg er. I nesten 14 dager ringte legen meg hjem hver ettermiddag på hverdagene og snakket med meg for å høre at d var forsvarlig at jeg var hjemme. Hvilken fastlege gjør noe slikt? Jeg ble ivaretatt, og fikk pausen jeg trengte. I tillegg er hun for seg og henviser meg til alt som kan bidra til gjøre meg friskere, hun kjemper for meg mot hjemmesykepleie når de er vanskelig. Ja hun er bare fantastisk. Ho hadde du trengt som fastlege i livet ditt. Med ho er du ikke alene. Og ho holder til rundt 20 min kjøring fra der du bor. Har ikke sjekket ventelisten , jeg ventet ett år. Det er faren som står offisielt som fastlege, men som sagt i praksis velger man om en vil gå til han eller henne. Jeg ønsker ikke legge ut lege navn her, eller mine kontaktopplysninger offentlig. Men jeg sender d gjerne til deg privat om du ønsker det. Bare jeg vet hvordan jeg kan gjøre det. Men dette er selvsagt helt opp til,deg. Tenk over det, så skal jeg kikke innom her om du skriver om du ønsker det eller ikke. Ingen tvang her. He he… Bare ønsker deg et enklere liv med fastlege, og trygghet.
Ellers fantastisk lese om dagen din på Nordås, der har jeg og vært tidligere. Herlig at du hadde slike gode opplevelser, sånt lever man leeeenge på. Gode klemmer fra meg til deg. Synnøve