Jeg våknet grytidlig idag , følte meg rimelig klar for å starte en ny uke. Det kriblet i hele kroppen , og uroligheten lå som en klump i magen. Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor jeg kaver meg opp , og ihvertfall ikke over noe som jeg har så inderlig godt av. Men jeg tror årsaken er at jeg er redd , redd for å ikke klare. Det verste er at jeg blir helt utslitt av å stresse meg selv opp , jeg skulle ønske det var en bryter jeg kunne slå av når det passet meg. Dessverre fungerer det ikke sånn , og igjen måtte jeg jobbe med meg selv.
Det rare er at jeg har ingen problemer med å være spontan på andre områder , ja gi meg en fallskjerm så hopper jeg. Men når jeg blir overlatt til meg selv sliter jeg , når jeg må ha kontrollen for at tingene går smurt blir jeg stresset. Jeg burde jo ha vært vant med det , men faktum er at det bare blir verre og verre. For jo dårligere jeg blir jo mer stresser jeg , for det er tross alt bare jeg som vet hvordan jeg vil ha det. Enkelte ting er ikke mulig å lære bort , jeg må føle meg trygg på at de rundt meg kan se på meg når jeg ikke har det bra. Og det lærer man ikke i en håndomvending , det tar tid.
Men nok om det , selvfølgelig gikk det bra i dag , ja ikke bare bra men strålende. Jeg elsker fysioterapeuten min på Nordås , ja og medhjelperen hennes. I fem år har de nå med jevne opphold fulgt meg opp , og de er bare fantastiske! De har en egen evne til å få meg til å føle meg vel , de får meg til å ville presse meg selv. Jeg føler meg som en million dollar når jeg er der , og fokuset på sykdommen forsvinner hver gang jeg møter de.
Idag har jeg vært med på alle bevegelser vi har foretatt oss , jeg har fått bruke muskler jeg ikke trodde jeg hadde. Igjen beviste jeg overfor meg selv , jeg klarer mer enn jeg tror. For når fysioterapeuten spurte om jeg trengte en pause så var det helt herlig å kunne gi et tydelig svar , nei jeg trengte slettes ikke å hvile. Jeg ble nemlig tatt opp i stående , og etter tre repitasjoner med knebøy kunne jeg bare fortsette. Utholdenheten er det ingenting og si på , og styrken i beina er fortsatt den samme.
Så denne første dagen har vært god , nå gleder jeg meg til fortsettelsen. I morgen blir nok en spennende dag , for da venter et oppvarmet basseng. Idag har vi også hatt et snev av sommer , hele 20 grader har vi hatt idag. Men i morgen skal visst høsten vende tilbake , og da passer det bra med et oppvarmet basseng…
Kjære deg, du er sprekere enn jeg har drømt om! Tror du må begynne å se OPP og framover, ikke synke ned i «en grå grøt»😂
Kjør på i bassenget i morgen, dette er bra for deg🥰🥰
Venter spent på resultater🤩🤩🤩
Dette var jammen godt og se/lese, Vivian! Du er en hardhaus, rett og slett! Jeg heier på deg! <3
Så hyggelig å lese om dine opplevelser på Nordås😃 Nå må du ta med disse mestringsopplevelsene videre. Du klarer mer enn du aner. Nå må du rule bassenget i morgen. Kos deg masse 💜
Så herlig!! Krysser fingre for mange flere positive overraskelser for deg framover! Mestringsfølelsen er den eneste sunne rusen jeg vet om 😄 Snart er det min tur til å fylle tanken med mestringsfølelse, 27.10 starter oppholdet mitt og jeg gleder meg som en unge 🤭
Masse lykke til!!