Ingen hjelp å få…

Denne uken begynte med et nytt besøk på sykehuset, denne gangen hadde jeg time på kjevekirurgisk. Jeg kjenner på det hver gang jeg entrer den delen av sykehuset som brukte å være min arbeidsplass, mye har forandret seg siden jeg jobbet der men korridorene er de samme.

Jeg blir alltid følelsesladet når jeg kommer inn dørene på sykehuset, de lange korridorene vekker mange minner. Synet av de unge personene som sto med klesautomatene for å få arbeidstøy dra meg tilbake i tid, en gang var det jeg som sto der og gjorde meg klar for en ny arbeidsdag.

Jeg må innrømme at jeg ble en smule bitter der et øyeblikk, men mest av alt bare lei meg over livet som forsvant. Heldigvis for gubben er jeg rimelig godt kjent på Haukeland sykehus, jeg har tross alt jobbet der i mange år. Det kom godt med i går, og det gikk ikke lang tid før vi fant fram. Endelig kunne jeg føle meg som en ressurs igjen, jeg kunne være til hjelp for en gangs skyld.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Det er ikke ofte jeg kjenner på den følelsen lenger, så når det en sjelden gang skjer føles det så innmari godt. Vi var litt for tidlig ute i går, så når vi ankom venterommet var vi innstilt på at vi måtte sitte der en stund. Derfor ble overraskelsen stor når vi kun noen få minutter etterpå ble kalt opp.

Kirurgen som møtte oss var helt fantastisk, han skjønte med en gang at jeg var livredd. Etter en rask undersøkelse kom han fram til at det ikke var mye de kunne gjøre. Jeg kjente luften gikk litt ut av meg når han sa det, det hele føltes så bortkastet. Han kunne selvfølgelig trekke tennene mine dersom det var eneste utvei, men den ene tanna mente han burde reddes. Så enden på visa ble at han henviste meg videre, og det føltes ut som et nederlag.

Så nå vet jeg ikke, jeg må vel bare vente og se. Men jeg kom meg i det minste ut en tur, og ute var det så mildt at det føltes ut som vår. De siste to ukene har jeg bare sittet inne, det har vært så dårlig vær i det siste. Så det var ekstra deilig å komme seg ut i går, selv om de ikke kunne hjelpe meg. Nå håper jeg bare på at jeg får time raskt, og at de på kompetansesenter faktisk kan hjelpe meg…