God påske 🐣

Idag ble jeg vekket av en liten gutt, av og til er det bare mamma som er god nok. Det er rart det der, for selv om jeg er syk og hjelpeløs så er jeg ikke det for han, for en liten gutt kan jeg fremdeles løse alle problemer. Heldigvis har jeg hjelpemidler som gjør at jeg kan bidra litt, jeg kan finne filmer på datamaskinen og overføre filmen til TVen. Jeg kan lukke opp verandadøren med rullestolen, og late som jeg kan trylle. Jeg kan spille høy musikk når en liten gutt vil danse, og da er soverommet blitt et diskotek.

Men det som er rart er at uansett hva en liten gutt vil ha eller vil gjøre, så er det meg han spør. “Mamma mamma jeg vil ha eplejuice” , “ja da må du hente pappa”. Sånn går dagene her i huset, mamma må spørres først selv om hun ikke kan hjelpe. Det sier mye om hvilket forhold vi har, og hvor mye en liten gutt bryr seg om mammaen sin. Ingenting gjør han uten å engasjere meg, og det syns jeg er helt fantastisk.

Idag har vi vært mye ute, og selv om det ikke var like varmt som igår så var det fint fordi. Min datter hev seg med også, og idag fikk hun kjørt seg. For hun elsker å erte meg og en liten gutt, hun vet vi aldri kan ta igjen likevel. Men idag fikk jeg og en liten gutt uventet hjelp, det hadde jeg ikke sett for meg.

For gubben var med også, og som vanlig satt han på muren til naboen og betraktet omgivelsene. Han engasjerer seg sjelden, så derfor forventet jeg ingen reaksjon når jeg sa “løp kloggene av deg og ta den jenta”. Men idag overrasket han, og jeg som aldri har sett gubben løpe før fikk mitt livs opplevelse idag.

Min datter var enda mer overrasket, for før hun visste ordet av det lå hun på bakken og sprellet. Men etter to løperunder var gubben kaputt, enda et bevis på at sofaen ikke er et treningsmiddel. Det var imidlertid mer enn nok for en liten gutt, han var strålende fornøyd med at storesøster ble fanget.

Kjøretur fikk vi også i dag, men idag ble handikap bilen valgt bort. For noen goder er det og ha gubben hjemme, han kan gjøre ting som assistentene ikke kan. Så når jeg foreslo at vi kunne ta hans bil og kjøre oss en tur, så trengte jeg ikke be to ganger. Det er en fryd og sitte i et vanlig bilsete, jeg sitter mye mer stabilt der enn hva jeg gjør i rullestolen når den låses fast i bilen.

For når jeg sitter i rullestolen rister det så voldsomt, jeg føler jeg blir slengt frem og tilbake under kjøreturen. Rullestolen rister av den minste hump, ja noen ganger føler jeg at jeg får nakkesleng av å kjøre gjennom sentrums gater. For Bergen er kjent for en ting, den jækla brosteinen kan ta knekken på enhver. Men ikke idag, denne kjøreturen ble en god opplevelse.

Så dagen har vært god, og nå gleder jeg meg til fortsettelsen. For påsken er så vidt begynt, og jeg har tenkt å nyte denne påsken til det fulle…

God påske alle sammen 🐣