Full orkan

Jeg var rimelig sliten når jeg la meg igår , det er en sjelden vare at jeg ser frem til å legge meg. Men jeg hadde likevel bange anelser , jeg hadde på følelsen at natta ikke ville bli god. Lungelegen holder nemlig enda på med å innstille bipap maskinen , og igår var gubben igjen på telefonen med en engasjert lege. For det skal han ha , jeg har vært heldig med lungelegen min. Han er alltid tilgjengelig , og empati er en av hans sterke side.

Men nå begynner jeg å bli litt lei , for nå har jeg ikke sovet skikkelig på lenge. I går endret en uforstående gubbe hele oppsettet på maskinen , ved hjelp av veiledningen til en engasjert lege skulle maskinen nå bli helautomatisk. Til nå har maskinen vært innstilt manuelt på et program , men nå vil lungelegen prøve å gjøre maskinen mer optimal for mitt bruk. Hadde jeg blitt innlagt så hadde en sykepleier kommet inn i løpet av natten og prøvd ulike innstillinger , men siden jeg vil være hjemme ville han prøve å la maskinen selv prøve ulike innstillinger i løpet av natten.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så dette var det nærmeste jeg kom uten at det fysisk satt en sykepleier ved min side , teknologien er fantastisk. I tillegg er maskinen utstyrt med en minnebrikke og et dataprogram , så legen kan sitte på kontoret eller hjemme og lese av hvordan natten min har vært. Men denne natten er den verste hittil , det var et øyeblikk der hvor jeg trodde at jeg hadde havnet rett inn i stormens øye.

Det begynte så fredelig , mye mer fredeligere enn normalt. Faktisk så fredelig at jeg fant roen med en gang , det siste jeg tenkte før jeg sovnet var hurra for lungelegen! Men det varte ikke lenge , for like etter bråvåknet jeg. Plutselig var det full orkan inne på soverommet , jeg er helt sikker på at jeg kjente hvordan hele hårmanken lettet fra puta. Øynene fikk jeg ikke opp , vindstyrken sto rett opp i ansiktet mitt. Hvem trenger ansiktsløft når man har en bipap maskin , ikke jeg ihvertfall.

Nattevakten kom løpende inn når hun hørte alarmen , men når skyvedøren gikk opp ble det bråstopp. Mot vinden kjempet hun seg frem mot sengen , hun klarte til slutt å gripe fatt i sengegavlen og dra seg bort. Hengende i løse luften fikk hun omsider slått av maskinen , og like plutselig som den kom forsvant orkanen fra et lite soverom.

Ok da , så var det kanskje ikke så gale , men det var jaggu ikke langt i fra.  Hele tre ganger i løpet av natten skjedde dette , og når klokken ble 03.30 klarte jeg ikke mer. Resten av natten ble hakket fredeligere , med masken trygt plassert i vinduet fikk jeg endelig ro og fred. Men i natt er det på an igjen , en engasjert lege gir seg ikke så lett. Denne gangen har han skudd ned styrken litt , så nå blir det kanskje bare en lett bris inne på et lite soverom , jeg lever ihvertfall i håpet.

Idag skinte solen når jeg sto opp , endelig var den tilbake. Jeg visste godt hva denne formiddagen skulle brukes til , for igår kom det nemlig en pakke jeg har ventet på. For en uke siden saumfarte jeg igjen nettet , og denne gangen skylder jeg på naboens grønne hage. Han har nemlig noen fantastiske liljer som kommer opp hvert eneste år , noen liljer jeg har lagt min elsk over.

Derfor måtte jeg bare , jeg måtte bare skaffe meg mine egne. Brannliljer ble bestilt , ja og noen andre liljer i vakre farger. Så idag måtte finværet utnyttes , her var det bare å begynne å plante løker. Nå håper jeg bare vi ser resultater til neste vår , det blir ihvertfall spennende å se. Det som er så fantastisk med disse liljene er at de sprer seg , så ti løker blir fort mange etterhvert. Så nå gleder jeg meg til en ny vår , en ny vår med mange vakre fargerike blomster….